Standardisering og brukermedvirkning i psykisk helsevern

Innlegg jeg har skrevet og lagt ut på Dagsavisen Nye Meninger:

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1015/thread287558/

Selektivt skadefokus

Legger ved lenke til en artikkel som etter mitt syn berører noe av kjernen i den ganske så fastlåste debatten om såkalt evidensbasert versus individuelt valgt hjelp ved psykiske lidelser. Jeg ville selv aldri valgt NLP, det passer meg ikke. Men jeg vet at for andre med alvorlige psykiske lidelser har nettopp NLP hjulpet dem. Ingen bør prakke coaching på noen. Mange ME-syke har jo også blitt anbefalt (ikke-evidensbasert) Lightning Therapy av leger og blitt dårligere. Elektrosjokk er ikke evidensbasert - det er en voldsom behandlingsform som påfører hjernen trauma. Likevel praktiseres det - med manglende registreringsrutiner - i ordinært psykisk helsevern overfor tungt deprimerte. I vedlagte artikkel argumenteres det imot NLP overfor mennesker med PTSD da flere har blitt suicidale av det. Bra at dette tas tak i. Men hvorfor lyttes det ikke mye mer og tas tak i de alvorlige skadene mange påføres av ordinær såkalt evidensbasert* psykisk helsehjelp da? Er det for eksempel mindre viktig at jeg ble suicidal og gjorde et alvorlig selvmordsforsøk pga bivirkninger av medisiner jeg ble tvangsbehandlet med innenfor gjeldende lovverk og retningslinjer, enn at andre blir suicidale av NLP - som befinner seg utenfor retningslinjene for PTSD? Er det for mange fagpersoner annerledes å forholde seg til rapporter om - og dokumenterte skader av dagens mainstream behandlingsregime enn til rapporter om - og dokumenterte skader av alternativ behandling?

Lenke til artikkelen: http://www.medicaldaily.com/neuro-linguistic-programming-unregulated-mental-health-therapy-may-make-patients-worse-suicidal

*At psykisk helsebehandling faller innenfor retningslinjene og kalles evidensbasert avhenger av mange faktorer, ikke minst av hva slags diskurser om psykiske lidelser som trender i tiden og med det hva slags type forskning som får midler.

Psykisk helsevern som kunnskapsbasert system

Å ha et kunnskapsbasert system som lukker av for kunnskapens realitet - at den er høyst usikker - er ikke å ha et kunnskapsbasert system.

Med en redelig oppriktighet på kunnskapenes begrensninger tenker jeg at en kan utforme tryggere kunnskapsbaserte systemer. 

Med henblikk på psykisk helsevern mener jeg at dette systemet trenger å åpne opp for frie behandlingsvalg og gi rom for alternative- i tillegg til mer standard behandlingsformer - og vise respekt for alle dem som faktisk opplever at såkalt ikke evidensbasert behandling hjelper dem. Jeg mener med andre ord - at innenfor det kunnskapsbaserte systemet psykisk helsevern må det også være rom for "alternativ kunnskap".

Tvangsparadokset mangler rettssikkerhetens paraply

(Publisert på Dagsavisen Nye Meninger 6.aug.2013)

 

Det klinger dissonant i mitt hode dette skillet mellom «psykisk» og «fysisk» i helsevesenet der en har et eget tvangslovverk for psykisk; den såkalte Psykisk helsevernloven (1).

Det finnes uten tvil mennesker som har eller har hatt positivt utbytte av psykiatrisk tvangsbruk, enten det gjelder innleggelser, beltelegginger eller medisinering. Noen formidler at om de får det veldig vanskelig ønsker de at noen andre skal ta overstyringen. Dette har jeg full respekt for. Det er viktig for meg å få understreket akkurat det, siden jeg med mitt kritiske blikk på dagens lovverk og praksis kan bli tillagt å være ignorant overfor disse perspektivene. Det er jeg ikke. Alles brukererfaringer er like gyldige. Det er også et syn som er innvevd i mine egne perspektiver.

Ut fra min oppfatning er Psykisk helsevernloven dypt diskriminerende. Kreftbehandling kan velges bort men psykiatrisk behandling kan påtvinges, selv når den bare skader. Det handler om menneskets liv, helse og muligheteter til å få god hjelp uansett om problemet klassifiseres som psykisk eller fysisk. Det handler også om friheten til å kunne velge noe bort som en selv ikke ønsker eller hjelpes av. Det handler om beskyttelse fra tortur, om retten til liv, om privatlivets fred og om mye annet. Hvis noen med psykiske lidelser ønsker tvang utover allment lovverk, er det da ikke et godt alternativ å skreddersy denne tvangen; lage egne avtaler med helsevesenet og andre relevante aktører? Tvang som er villet er noe ganske annet enn uønsket tvang; en kan til og med spørre seg hvor mye rest-tvang det egentlig blir igjen ved ønsket tvang. Jeg mener det er svært urettferdig at de som opplever at de profiterer på tvang og de som tar skade av det på lik linje utsettes for det, bare fordi det en sliter med faller innunder kategorien "psykisk". Hva samtykkekompetanse angår: mennesker i psykose kan fortsatt være i stand til å vurdere mange forhold ved virkeligheten i og rundt seg på en realitetsorientert måte. Dette ble jo mye debattert i etterkant av 22.juli-terroren på grunn av Norges medisinske i stedet for psykologiske prinsipp i rettssammenheng. Det er en overtro at psykose er ekvivalent med å være gjennomgripende bortreist mentalt. For noen er det kanskje slik, men for mange er det da også ikke slik.

Litt om min egen erfaring: Selv om jeg ble vurdert ikke samtykkekompetent og dermed tvangsmedisinert; selv om mine protester ikke ble tatt til følge fordi jeg ble vurdert å ikke vite mitt eget beste vet jeg at jeg hele tiden var fullt i stand til å vurdere disse forholdene . Jeg ville ikke ha antipsykotika fordi jeg fortvilet forsøkte å ivareta meg selv. Jeg merket helt tydelig hvordan medisinene virket på meg; hvordan de brøt meg ned mer og mer og til slutt gjorde meg til noe jeg aldri hadde vært før; alvorlig deprimert og suicidal. Dette er for øvrig eksempler på kjente bivirkninger av medisiner mot psykose, men de er dessverre enkle å skubbe over på psykdommen for dem som ikke vil forholde seg til disse problemstillingene. Tvang og antipsykotika er feil behandling for meg. Jeg kunne vært død i dag om ikke tvangsmedisineringen hadde opphørt ved en tilfeldighet, en byråkratisk glipp. I Psykisk helsevernloven står det at behandling som «(…) klart er i overensstemmelse med faglig anerkjent psykiatrisk metode og forsvarlig klinisk praksis» kan gis med tvang. «Legemiddelbehandling kan bare gjennomføres med legemidler som har en gunstig virkning som klart oppveier ulempene ved eventuelle bivirkninger» (1:§4-4). Hva slags mål brukes for å fastslå praksisen som klinisk forsvarlig? Psykofarmaka er uten tvil en faglig anerkjent psykiatrisk metode innenfor psykiatrifeltet, men hva slags forskning er det en viser til utover det? Hvem bestemmer hva den gunstige medikamentelle virkningen som klart oppveier ulempene innebærer? For egen del ble jeg fortalt at det gikk bedre med meg da jeg hadde det verre enn noen gang. Ingen lyttet til meg.

Legemiddelforskning er for tiden sterkt i søkelyset fordi det er avdekket stor grad av publikasjonsbias og uetikk på dette området.  Dr Ben Goldacre, forfatter av boken Bad Pharma, har i den forbindelse tatt initiativ til en stor kampanje for å få alle forskningsresultater fram i lyset. All-trials-kampanjen kan signeres av alle og lenken er her: www.alltrials.net  Dr David Healy er en annen viktig aktør i arbeidet med å avdekke uetikk innen legemiddelforskning. Han er også en av de ansvarlige for prosjektet Rxisk; her kan enhver selv gå inn og rapportere og lese om rapporterte bivirkninger av legemidler:  www.rxisk.org Kraftige økonomiske interesser styrer legemiddelindustrien, og psykofarmaka er big business. Bånd mellom forskning, legemiddelfirma og leger er også et stort problem. Lovteksten jeg referte til over er høyst betenkelig. Jeg er dessverre langt fra alene om å ha blitt utsatt for skadelig tvangsmedisinering. Det er ikke uten grunn at hele fem brukerorganisasjoner står samlet i aksjonen for medisinfrie tilbud (2).

Psykisk helsevernloven innbefatter det omstridte behandlingskriteriet. Dette kriteriet åpner for tvang for å forhindre at en med psykose får sin «utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret» (1: § 3-3). Dette er det kriteriet flest utsettes for tvang på i Norge.  Det behøver ikke foreligge fare for eget eller andres liv – det trengs kun en helhetlig vurdering av at tvang er det beste for å forhindre forverring eller promotere bedring.  Hvor er evidensen?  Så langt jeg vet finnes det ingen dokumentasjon for at tvang har positiv behandlingseffekt – at det kan skade og (re-) traumatisere er det nok av eksempler på. Hvordan kan en da predikere forverring eller manglende bedring hos den enkelte uten tvangsmedisinering – når også medisinene i seg selv kan skade? Den biomedisinske psykiatridiskursen knyttet til behandlingskriteriet og til Psykisk helsevernloven generelt  rommer liten eller ingen åpenhet for mulig best klinisk utfall ved psykose uten medisinsk behandling.

Noe annet som er høyst problematisk når en ser de mange tragiske utfall av å bli utsatt for tvang og tvangsmedisinering, er formuleringen av formålet med Psykisk helsevernloven: «Formålet med loven her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Formålet er videre å sikre at de tiltakene som er beskrevet i loven, tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet» (1:§ 1-1). Jeg minner om at de værste overgrep kan skje med de beste intensjoner.

Det finnes mange studier som viser at antipsykotika ikke er riktig hjelp for alle med psykoselidelser. I behandlingsopplegget Open Dialogue i Finland har en sett en recovery-rate langt over snitt for mennesker med schizofreni og psykose; og bare 1 av 3 gikk på antipsykotika (3). Et annet studie gjennomført av Lex Wunderink et al ble nylig publisert i JAMA Psychiatry. Studiet har gått over 7 år og vist at forekomsten av langtids-recovery ble doblet ved reduksjon eller ingen bruk av antipsykotika (4). Professor Tony Morrisons forskning på kognitiv adferdsterapi uten antipsykotika er eksempel på andre studier som har vist gode resultater ved ikke-medikamentell psykosebehandling (5). Robert Whitaker er en markant helsejournalist som er svært kritisk til det biomedisinske paradigmes definisjonsmakt i psykisk helsevern og til den utbredte bruken av psykofarmaka. Whitaker ble nylig invitert til å holde et innlegg ved en NAMI-konferanse i USA (NAMI: National Alliance for the Mentally Ill). Tidligere ville det vært uaktuelt at han hadde blitt invitert. Hans perspektiver divergerer sterkt fra NAMIs offisielle syn. Kanskje kan dette være et signal om at nytenkning er på vei. Whitaker oppfordrer til store revisjoner i retningslinjene for psykosebehandling, basert på nyere forskning (6). Han går langt i å vise at psykiatri som utøvende fag har store evidensproblemer. For å trekke dette over til norsk tvangslovgivning: det skal mye forskningsagenda og eventuelt en god porsjon publikasjonsbias til for å komme fram til at behandlingskriteriet er evidensbasert.

Jeg spør: Kan det tenkes at det er et sammenfall mellom det å være positiv til å bli utsatt for tvang og tvangsmedisinering og det å bli hjulpet det? Kan det i så fall også tenkes et sammenfall mellom å være negativ til å bli utsatt for tvang og tvangsmedisinering og det å ikke bli hjulpet av det? Dette høres kanskje ut som banale spørsmål, men jeg er ikke så sikker på hvor banal denne nyansen er. Hvis en skal ta dette på alvor må en begynne å lytte til hvordan den enkelte vil hjelpes, og lage individuelt tilpassede kriseplaner. Det er humanitet i praksis, tenker jeg. For mange som har blitt skadet og traumatisert av tvang er det uaktuelt å be psykisk helsevern om hjelp igjen ved en senere anledning. Tilliten er knust. Når en ikke kan oppsøke hjelpeapparatet ved behov kan en lett bli stående veldig alene. Det kan være svært vanskelig. Ville det ikke vært bedre at enhver hadde tilgang på hjelp som de opplevde hjelpende - både i krisesituasjoner og over tid?

Alle i Norge burde ha samme beskyttelse mot menneskerettsovergrep. Slik er det ikke. Norges nylige ratifikasjon av CRPD bidrar forhåpentligvis til å åpne øynene opp for dette. At et eget lovverk kommer inn og overkjører rettsikkerheten til en bestemt gruppe i samfunnet slik Psykisk helsevernloven gjør er ikke ok. Heldigvis er det flere på saken, inkludert Likestillings-og Diskrimineringsombudet (7,8). Det er en stor avstand mellom nødrett og behandlingskriterie. Psykisk helsevernloven kan verken skilte med menneskerettslig forsvarlighet eller med å være godt sementert i faglig evidens. Jeg mener det er på høy tid å få den fjernet.

Til slutt: FNs torturkomite har sendt ut en rapport internasjonalt der det oppfordres til forbud mot tvangsbehandling unntatt ved akutte, livstruende situasjoner (9). Jeg har dessverre ikke funnet en norsk oversettelse, men her er noen utdrag fra rapporten på engelsk:

“Only in a life-threatening emergency in which there is no disagreement regarding absence of legal capacity may a health-care provider proceed without informed consent to perform a life-saving procedure.” ( s.15)

“The Special Rapporteur calls upon all States to:

(a) Review the anti-torture framework in relation to persons with disabilities in line with the Convention on the Rights of Persons with Disabilities* as authoritative guidance regarding their rights in the context of health-care;

(b) Impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs such as neuroleptics, the use of restraint and solitary confinement, for both long- and short-term application. The obligation to end forced psychiatric interventions based solely on grounds of disability is of immediate application and scarce financial resources cannot justify postponement of its implementation;

(c) Replace forced treatment and commitment by services in the community. Such services must meet needs expressed by persons with disabilities and respect the autonomy, choices, dignity and privacy of the person concerned, with an emphasis on alternatives to the medical model of mental health, including peer support, awareness-raising and training of mental health-care and law enforcement personnel and others;

(d) Revise the legal provisions that allow detention on mental health grounds or in mental health facilities, and any coercive interventions or treatments in the mental health setting without the free and informed consent by the person concerned. Legislation authorizing the institutionalization of persons with disabilities on the grounds of their disability without their free and informed consent must be abolished.” (s.23)



* Ratifisert CRPD er ment å skulle gjelde også for mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser; «psychosocial disabilities». Alvorlige psykiske lidelser går innunder denne betegnelsen.
 
 
 
 
Referanser:

1)LOV 1999-07-02 nr 62: Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven).  http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-062.html

2)Aksjon for medisinfrie tilbud
http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/nyheter-fra-media/aksjon-for-medisinfrie-tilbud

3) The Comprehensive Open-Dialogue Approach in Western Lapland: II. Long-term stability of acute psychosis outcomes in advanced community care. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/17522439.2011.595819#.Ufy6lNU4XIV

4) Reduction/Discontinuation of Antipsychotics Produces Higher Long-Term Recovery
http://www.madinamerica.com/2013/07/antipsychotic-reductiondiscontinuation-produces-higher-long-term-recovery/

5) BPS DCP Annual Conference 2012 - Tony Morrison "Cognitive behaviour therapy without antipsychotics: Is it effective acorss the continuum of psychotic disorders?".
http://www.youtube.com/watch?v=CFudCx868uw

6) Harrow + Wunderink + Open Dialogue = An Evidence-based Mandate for A New Standard of Care http://www.madinamerica.com/2013/07/harrow-wunkerlink-open-dialogue-an-evidence-based-mandate-for-a-new-standard-of-care/

7) Høring - ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).Prop. 106 S
http://www.ldo.no/no/ombudet/Ombud-Sunniva-Orstavik/Taler/Horing---ratifisering-av-FN-konvensjonen-om-rettighetene-til-mennesker-med-nedsatt-funksjonsevne-CRPD-Prop-106-S/

8) Kritisk til regjeringens tilleggserklæring
http://viewer.zmags.com/publication/7a8992e9#/7a8992e9/12

9) Report of the Special Rapporteur on torture and other cruel, inhuman or degrading treatment or punishment, Juan E. Méndez
http://www.ohchr.org/Documents/HRBodies/HRCouncil/RegularSession/Session22/A.HRC.22.53_English.pdf

Andre kilder:
Bad Pharma: How drug companies mislead doctors and harm patients. Av Ben Goldacre http://www.amazon.co.uk/Bad-Pharma-companies-mislead-patients/dp/0007350740

Medical researcher Peter C. Gotzsche tells how Big Pharma has corrupted healthcare

Video via this presentation:
http://buzz.naturalnews.com/001048-Big_Pharma-corrupted_healthcare-Peter_C._Gotzsche.html

More about Goetszche's book "Deadly Medicines and Organised Crime: How big pharma has corrupted Healthcare":
http://www.scancomark.com/Competitiveness/Danish-academic-personality-accuses-Pharmaceutical-companies-of-behaving-like-mafia-184020092013

"I have examined the ten largest pharmaceutical companies in the world and found out that their business model meets the criteria for organized crime. I have also looked at other companies in the sector and concludes that they commit the same kind of crime," says Peter Gøtzsche to Danish television News.

Trenddiskurser får gjerne sine trendiske forsvarere som ledere i organisasjoner, foreninger, forskningsinstanser, politikk. Status quo pleies.

Jeg tenker på dere

Jeg tenker på dere, alle som utsettes for psykiatriovergrep  - i dag. Jeg bidrar det jeg kan for at det skal bli slutt på torturen i norsk psykisk helse"vern". Men det er så mange med makt som ikke vil høre. Og det er så mange som angriper oss som varsler i fra i stedet for å gå i dialog med oss - om saken. Jeg tenker på dere, alle som utsettes for psykiatriovergrep - i dag. Jeg tenker på dere og bidrar det jeg kan. En dag må de komme oss i møte.

Brukerne må høres

Hver femte nordmann blir rammet av en psykisk lidelse i løpet av livet. Annenhver familie kommer i kontakt med de psykiske helsetjenestene. Allikevel vektlegges ikke brukere og pårørendes erfaringer i særlig grad innen behandlingen.

http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/brukerne-maa-hoeres

Lægevidenskaben udfordres i psykiatrien

"Psykiatrien har længe higet efter den somatiske lægevidenskabs anerkendelse og ressourcer, og psykologer har længe klaget over psykiatriens naturvidenskabelige metoder og patientsyn. Nu bliver kampen om psykiatriens mål og midler intensiveret, efter at politikerne har fået øje for feltet"

Les hele artikkelen her:
http://www.information.dk/475702

Det er mulig at Norsk Psykologforening tidligere har vært sterkt kritisk til naturvitenskapelig evidensimitasjon innen psykisk helsefeltet, til standardiserte retningslinjer og til den grad av definisjonsmakt som biomedisinsk diskurs har. Og jeg er åpen for at det er sterke krefter innad i foreningen som er svært kritiske til dette også i dag. Men sett utenfra må jeg si at jeg opplever foreningen bekymringsfullt veltilpasset status quo.

Jeg tenker at ønsket om forskningsmidler og anerkjennelse av psykisk helsefeltet som likeverdig somatikken er med på å styre studier og behandlingsmetoder inn på et naturvitenskapelig spor. Jeg savner mer mot innen psykisk helsefeltet til å åpne opp for annen og mer mangfoldig evidenstenkning enn den en ser i somatikken.

Stemmer fra innsiden (video)

http://www.youtube.com/watch?v=9Q2XiXasADY

En reise i små suksesshistorier (video)

http://www.youtube.com/watch?v=dR-gv6XYz3g

Skottland: 3/4 har bånd til legemiddelindustrien blant dem som sitter i panel og utformer retningslinjer for behandling:

https://twitter.com/PeterDLROW/status/390373332228386816/photo/1

(Peter Gordon er en skotsk lege som har gått i dybden på uetikken innen legemiddelbransjen.)

Hvor stor er andelen i Norge med bånd til legemiddelindustrien blant dem som utformer retningslinjer for behandling i psykisk helsevern?

Å ha et kunnskapsbasert system som lukker av for kunnskapens realitet - at den er høyst usikker - er ikke å ha et kunnskapsbasert system.

 

Expressed Emotion (EE) og psykose

"Begrepet Expressed Emotion (EE) relateres særlig til miljøterapi og væremåte hos personer som samhandler med personer med psykose.

Negativ væremåte hos en familie eller miljøterapeuter vil kunne ha stor innvirkning på brukerens opplevelse av det emosjonelle klimaet. EE beskriver den følelsesmessige temperaturen hos enkeltmedlemmene i en familie, den enkelte miljøterapeut eller profesjonelle hjelpere som gruppe. Faktorer i det emosjonelle klimaet som er lite heldig vil være høy grad av kritikk, høy grad av fiendtlighet og høy grad av involvering altså overinvolvering."

Mer om EE her:

http://helsekompetanse.no/psykiske-lidelser/17965

Hvor er Psykologforeningens CRPD-engasjement?

Norsk Psykologforening ønsker psykolog-boom i kommunene. Det er bra. Jeg håper også at tilgangen på psykologhjelp skal bli tilstrekkelig. Men jeg er ikke enig i foreningens offisielle fokus på - og ønske om fortsatt sterkt standardisert retningslinjebehandling i psykisk helsevern - da dette i mine øyne går klart i strid med å jobbe for økt brukermedvirkning. Noe annet som skuffer meg ved foreningens offisielle profil er som følger:

- Fraværet av synlig engasjement for full ratifisering av CRPD - FNs konvensjon for rettigheter for mennesker med nedsatte funksjonsevner. *

- Fraværet av vilje til å fjerne Psykisk helsevernloven.

- Forsvaret av behandlingskriteriet - som jo i seg selv er et paradoks fra en forening som ønsker evidensbasert behandling.

Med andre ord: det skuffer meg at en så innflytelsesrik organisasjon som Norsk Psykologforening offisielt sett ikke synes å mene at menneskerettighetene bør gjelde på lik linje for mennesker med psykiske lidelser som for andre norske borgere. Og så tenker jeg at det umulig kan være slik at alle medlemmer i foreningen mener dette. Derfor savner jeg - og håper jeg - at mange flere psykologer framover tar mot til seg og står frem og taler for økt brukermedvirkning og aksept av ulike veier til bedring i psykisk helsevern,  for full ratifisering av CRPD - og med det likeverdig gjeldende menneskerettigheter for personer med psykiske lidelser, og sist men ikke minst: for fjerning av Psykisk helsevernloven. På sikt håper jeg også at Psykologforeningen offisielt vil gjøre det samme.


* Psykologforeningens Menneskerettighetsutvalg har dog vært tydeligere her (s.14, siste avsn.): http://viewer.zmags.com/publication/7a8992e9#/7a8992e9/14

Å forsvare det uforsvarlige

Det er fortsatt mange innflytelsesrike instanser i Norge som forsvarer Psykisk helsevernloven og psykiatrisk tvangsbehandling - dessverre. Idet en forsvarer dette:

- Hva tenkes det når en hører at FNs torturrapportør oppfordrer alle stater til å avskaffe psykiatrisk tvangsbehandling og også tvangsinnleggelser begrunnet i nedsatt funksjonsevne?

- Hva tenkes det om at tvang ikke kan dokumenteres å ha noen positiv behandlingseffekt?

- Hva tenkes det når en leser om skadelige og livsfarlige bivirkninger av antipsykotika og om mennesker som har fått sine liv ødelagt av tvangsbehandling?

- Hva tenkes det om all dokumentasjon på publikasjonsbias og forskningsjuks innen legemiddelbransjen?

- Hva tenkes det om at mange studier viser økt recoveryrate ved fravær av-og sterkt reduserte doser antipsykotika?

- Hva tenkes det om at Norge nettopp har ratifisert FN-konvensjonen for like rettigheter for mennesker med nedsatte funksjonsevner - og tillatt seg noen tolkningserklæringer som går i strid med konvensjonen?

Når det er så mange instanser i Norge som forsvarer dagens diskriminerende tvangslovverk og dermed trosser både menneskerettigheter og solide forskningsfunn; Hva handler da forsvaret av Psykisk helsevernloven egentlig om?


Kilder:

U.N. Rapporteur on Torture Calls for Ban on Forced Treatment
http://www.madinamerica.com/2013/03/u-n-rapporteur-on-torture-calls-for-ban-on-forced-treatment/

Antipsychotics - is it time to introduce patient choice? http://bjp.rcpsych.org/content/201/2/83.full

 

Reduction/Discontinuation of Antipsychotics Produces Higher Long-Term Recovery http://www.madinamerica.com/2013/07/antipsychotic-reductiondiscontinuation-produces-higher-long-term-recovery/

Vi må tenke om igjen om bruken av antipsykotisk medisin http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/vi-maa-tenke-om-igjen-om-bruken-av-antipsykotisk-medisin

BPS DCP Annual Conference 2012 - Tony Morrison "Cognitive behaviour therapy without antipsychotics: Is it effective across the continuum of psychotic disorders?" http://www.youtube.com/watch?v=CFudCx868uw

Kritisk til regjeringens tilleggserklæring (Om ratifiseringen av CRPD - FNs konvensjon for rettighetene til mennesker med nedsatte funksjonsevner) http://viewer.zmags.com/publication/7a8992e9#/7a8992e9/12

LDO: Høring - ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) http://www.ldo.no/no/ombudet/Ombud-Sunniva-Orstavik/Taler/Horing---ratifisering-av-FN-konvensjonen-om-rettighetene-til-mennesker-med-nedsatt-funksjonsevne-CRPD-Prop-106-S/

Vigtig bog om medicinalindustrien er skræmmende læsning http://politiken.dk/kultur/boger/ECE2090033/vigtig-bog-om-medicinalindustrien-er-skraemmende-laesning/

Hva som gikk galt med evidensbasert medisin http://tidsskriftet.no/article/2944758/

Intervju: "Mette vant over medisinmennene"

Intervju med Mette Ellingsdalen, leder i brukerorganisasjonen WSO. (Fontene, 4.okt.2013)

"Det finnes selvsagt gode mennesker i det psykiske helsevernet også. Intensjonene er nok gode. Men den medisinske modellen gjennomsyrer alle faggruppene. Det til tross for at forskning viser at det går bedre med de pasientene som ikke blir medisinert, også når det gjelder psykose. Som pasient sier du at dette ikke hjelper, og da svarer psykiateren jo da, du er blitt bedre. Vi kan ikke ha et system hvor pasientene opplever behandlingen som mishandling. (...)

– Den nye regjeringen må ta grep. (...) Tvangsmedisinering må forbys. Det kan ikke forsvares verken i forhold til behandling eller menneskerettigheter."

Les hele intervjuet her: 
 
http://www.fontene.no/nyheter/article6899105.ece?ns_campaign=article&ns_mchannel=recommend_button&ns_source=facebook&ns_linkname=facebook&ns_fee=0

Et par tanker om dialog

De som skyttergraversk kaller brukere med "feil" brukererfaringer skyttergraverske, straks motargumenterer, tier eller vender blikket bort, tenk om de kunne prøve ny strategi i stedet, komme i møte, være spørrende, lyttende, interessert? Mye energi spart, mye god dialog vunnet.

"All in the past" ~ vimeo

http://vimeo.com/75479854

Jacques Derrida. Quote