lørdag 26. november 2016

Innspill til Helse- og omsorgsdepartementet vedr strategi om psykisk helse

 
Mail sendt til Helse-og omsorgsdepartementet:
 
"Hei,
 
Jeg viser til invitasjonen fra Helse-og omsorgsdepartementet til å gi innspill til strategi om psykisk helse http://www.sfj.no/ato/esa62/document/invitasjon-til-aa-gi-innspill-til-en-strategi-om-psykisk-helse-og-til-moete.16115330d16115330.daf8c71821.pdf
 
Dette er undertegnedes innspill. Jeg skriver altså ikke på vegne av en bestemt organisasjon. (...).

Med vennlig hilsen
Anne Grethe Teien"



Innspill til Helse- og omsorgsdepartementet vedr strategi om psykisk helse



1)   Hva kjennetegner et psykisk helsevennlig samfunn?

a) I et psykisk helsevennlig samfunn er det rom og aksept for annerledeshet.

b) I et psykisk helsevennlig samfunn er arbeidslivet (og andre arenaer) bra på å tilrettelegge mht. behov som ikke nødvendigvis er synlige og åpenbare. En forstår f.eks. at åpne landskap ikke funker for enhver, en forstår at noen er mer støysensitive enn andre og mer sårbare for sosialt stress, og legger til rette så godt det lar seg gjøre for slike faktorer.

c) I et psykisk helsevennlig samfunn er det god beskyttelse mot mobbing, seksuelle overgrep, vold, overgrep i helsevesenet etc.

d) I et psykisk helsevennlig samfunn er psykisk helsevernloven fjernet og myndighetene har fremsagt en offisiell unnskyldning for den diskriminering og de grove menneskerettsbrudd som tidligere var legitimert gjennom dette lovverket. Det har i denne sammenheng også vært viktig for myndighetene å offentlig anerkjenne de traumer, re-traumatiseringer og andre skader dette har forvoldt hos utsatte som egentlig trengte hjelp, da dette tidligere i stor grad ble møtt med et bortvendt blikk, omdefineringer og bagatellisering. En har nå startet et stort reparasjonsarbeid i tråd med kravene fra torturkonvensjonen (1).

e) Når en i et psykisk helsevennlig samfunn får behov for psykisk helsehjelp, er denne hjelpen ikke noe som påtvinges, og den er basert på personens egne preferanser og behov. Myndighetene har gått helt bort fra ideen om diagnosestyrte pakkeforløp, da de erkjente at dette ikke var veien å gå. De valgte i stedet å utvikle et meget mangfoldig og kreativt psykisk helsevern, med et stort spekter av hjelpetilbud, der det er like greit å få hjelp av kontakt med dyr som å gå i samtaleterapi; like greit å velge medisinfri behandling som medisiner; like greit å ha nytte av et malekurs som av psykoedukasjon; like greit å ønske involvering av familien som å ikke ønske det; like greit å trenge langtids psykodynamisk terapi som et superkjapt CBT-opplegg; like greit å ville snakke med en filosof som en psykolog osv. Myndighetene fant også ut at et slikt mangfoldig psykisk helsevern, der hjelpen ikke styres av diagnose og der den ikke er begrenset til visse terapeutiske metoder, på lang sikt var langt bedre samfunnsøkonomi.


2)  Hvordan sikrer vi økt brukerinnflytelse i utformingen av tjenester både på individnivå og på systemnivå?

a) Få mennesker fra den såkalte brukersiden inn alle steder der beslutninger som angår dem tas, også i departementene. «Ingenting om oss uten oss». Artikkel 4. 3 av CRPD sier følgende: “In the development and implementation of legislation and policies to implement the present Convention, and in other decision-making processes concerning issues relating to persons with disabilities, States Parties shall closely consult with and actively involve persons with disabilities, including children with disabilities, through their representative organizations.” Så en slik systemisk, aktiv involvering av personer med psykososiale funksjonsnedsettelser på arenaer der beslutninger om dem tas, uavhengig av hvor høyt oppe i systemet arenaen måtte befinne seg (som f.eks. Utenriksdepartementet), er med andre ord et krav fra konvensjonen.  

b) Utarbeid på systemnivå tilgang til CRPD-baserte støtteordninger, slik at retten til rettslig handleevne og til å ta egne valg hva angår hjelp og behandling ivaretas til enhver tid, også i krisesituasjoner.

c) Gå bort fra å fortelle folk som sliter hvordan de har det, hva de trenger, hva de bør gjøre og hvordan de bør tenke om seg selv, virkeligheten og sin egen situasjon (om de da ikke spesifikt ønsker det selv). Dette krever sensitivitet og gehør i møte med den enkelte.


3)  Hvordan kan vi redusere tvangsbruken?

Tvangsbruken reduseres ved at Norge tar konsekvens av sine internasjonale forpliktelser og fjerner tolkningserklæringene til FN-konvensjonen for rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser – CRPD (2, 3). Tilleggsprotokollen for individuell klagerett må også ratifiseres, og den diskriminerende særloven må bort (4, 5: s 25). Ingen skal måtte utsettes for psykiatrisk behandling mot sin vilje – og fram til den praksisen forbys må norske myndigheter som et minste minimum gi enhver som ønsker det adgang til full juridisk reservasjonsrett både mot tvangsmedisinering og nødretts-ECT (elektrosjokk). Se også 1. a, d og e og 2. b, c (over).


4. Hvordan sikrer vi best mulig samhandling og samarbeid mellom ulike hjelpetjenester og ulike tjenestenivå?

La dere inspirere av Stangehjelpa på Hedmark. Lytt til Birgit Valla.



Kilder:

2)      “We are not violating the human rights. -Yes, you are!” Av Anne Grethe Teien. Skrevet i forbindelse med en internasjonal CRPD-kampanje med bidrag fra sivilt samfunn som ble presentert under den 15. CRPD-samlingen i Geneve. Teien fokuserer i innlegget spesielt på Norges forhold til konvensjonen https://absoluteprohibition.wordpress.com/2016/03/15/we-are-not-violating-the-human-rights-yes-you-are-by-anne-grethe-teien/
3)      Se til CRPD, Høie. Av Anne Grethe Teien. Innlegg på Dagsavisen Nye meninger i forbindelse med endringsforslag til psykisk helsevernloven og opprettelse av tvangslovutvalget: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/se-til-crpd-h%C3%B8ie-1.746300
4)      Meld. St. 39 (2015-2016) Individklageordningene til FNs konvensjoner om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, barnets rettigheter og rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Åpen høring i Stortingets utenriks- og forsvarskomité torsdag 17. november 2016. Program:  https://stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10003986 Opptakhttps://stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2016/H264-full/Hoeringssal1/11/17/Hoeringssal1-20161117-102544.mp4&msid=256&dateid=10003986