Psykologstudent Thomas Wærstad og jusstudent Øyvind Røed har skrevet et innlegg i Katarsis - psykologisk studenttidsskrift ved Universitetet i Bergen. Innlegget har tittelen «Når loven hindrer nødvendig tvang» (1). I ingressen
skriver de: «Lovverket rundt tvang i behandling er strengt for at virkemiddelet
ikke skal kunne misbrukes. Men hva gjør man når lovverket kommer i konflikt med
pasientens beste?» De viser til en relativt gammel sak, fra
2003-2004: En psykolog, Jens Skår [de skriver Jon, men riktig navn er Jens], ble dømt i tingretten for å ha utøvd ulovlig tvang mot
en utagerende mann med autisme. Mannen var blitt tvangsinnlagt
på et psykiatrisk sykehus. På sykehuset satt gutten fastspent i belter i opptil
17 timer daglig fordi personalet ikke taklet hans aggresjon og følte seg truet.
I denne situasjonen skal psykolog Skår ha blitt kontaktet, for å komme personalet til unnsetning.
[Behandlingen] var
atferdsanalytisk forankret, og målet med behandlingen var å redusere pasientens
utagerende atferd ved å lære pasienten at utagering ikke lønner seg. Det
fungerer slik: Pasienten blir holdt nede, og prøver etter oppfordring å reise
seg, men blir hindret i å gjøre dette. Pasienten fortsetter å prøve, blir
urolig, og kjemper for å reise seg. Til slutt er håpet at pasienten innser at
han ikke klarer å reise seg, og at den beste strategien er å føye seg og
akseptere begrensningene for hva pasienten kan gjøre. (Røed/Wærstad)
Psykologen anvendte her en form for tvang som altså iflg.
tingretten ikke var tillatt. Psykologen anket saken til lagmannsretten. «I
slike saker settes lagmannsretten med 3 fagdommere (jurister), og 4 legdommere
(ikke-jurister)" skriver Røed/Wærstad "Et flertall på to fagdommere fant at dette var ulovlig bruk av
tvang.» Ingen av legdommerne, derimot, vurderte psykologens tvangsbruk som
ulovlig, og den ene fagdommeren var av samme oppfatning som legdommerne. Psykologen ble dermed
frikjent i lagmannsretten. «Dommen
illustrerer et viktig poeng», mener Wærstad og Røed: «Jurister er langt mer
tilbakeholdne med å akseptere tvangsbruk enn vanlige folk». Er det at «vanlige
folk» angivelig aksepterer mer tvang enn jurister ment som et argument for at
frikjennelsen var riktig?
Jeg skal gi Wærstad og Røed medhold i en ting: Det er
lite logikk i hva som kan medføre straff og hva som ikke gjør det innen
psykisk helsevern. Men det betyr ikke at noen av disse tvangstiltakene (opptil 17
timer daglig i belter og psykologens såkalte motstandstrening) overfor den
autistiske gutten var akseptable, hans utagering til tross.
Røed og Wærstad hevder at det er veldig strenge regler
før en kan anvende tvang i psykisk helsevern i Norge. Dette stemmer ikke.
Psykisk helsevernloven favner vidt og bredt og tillater til og med tvang
overfor personer som verken er til fare for seg selv eller andre
(behandlingskriteriet).
Jeg mener at Røed og Wærstad i sitt innlegg formidler høyst kritikkverdige
holdninger til tvang. De skriver: " [Vi ønsker å] belyse den grunnleggende konflikten mellom rettsliggjøring og
pragmatisme i terapi/helsehjelp. Det er viktig at fremtidige psykologer
forstår konsekvensene av å lovfeste pasientrettigheter, så vel som å
fastslå grenser for tvangsbruk i lovene. Bare slik kan vi sikre at
lovene på best mulig vis balanserer pasienters behov for riktig
behandling med pasientens menneskeverd." "Pasienters behov for riktig behandling" tolker jeg som en svært eufemistisk beskrivelse av tvangsbehandling. Jeg ser i det hele tatt ingen ting om brukerstyring og hjelp utfra brukerens egenkommuniserte behov i innlegget. Og hva med målet om å innføre tilgang til supported decision-making, som LDO stadig snakker om, i motsetning til gammeldags, men dessverre stadig så tilstedeværende, substituted decision-making? «[vi kan] påpeke at det neppe er en dårlig idé å ha en viss regulering av
tvangsbruk i terapi », skriver R/W. - Neppe en dårlig ide å ha en viss
regulering? Kan en komme nærmere å si «det er en dårlig ide med mye reguleringig
av tvangsbruk i terapi», uten å si det? Tvangsmedisinering, som for mange
er vold og tortur, beskriver de som "mildere former for tvang".
Dette vitner om manglende innsikt i hva tvangsbruken i psykisk helsevern kan ha
av konsekvenser for dem som utsettes for det.
Det er også verdt å merke seg at TUD (Tvang Uten Døgnopphold) kan
utgjøre et minst like stort inngrep - og overgrep - som «tvang inne»,
noe mange
synes å underkjenne. Hele tiden henger trusselen over deg, uavhengig av
hvor skadet du blir av medisinene, om at møter du ikke opp til neste
injeksjon, kommer
noen og henter deg, ev. tvangsinnlegger deg. En
skinn-selvstendig hverdag invadert av tvang. Antipsykotika kan gi
svært alvorlige bivirkninger – og langtidsstudier av personer med
psykoselidelser har vist at de som ikke gikk på antipsykotika over tid
hadde
økt recovery-rate sammenlignet med dem som gikk på slike medisiner
(2,3). Det er en menneskerettslig tragedie at det fortsatt er tillatt å gi antipsykotika med tvang.
På
bakgrunn av innlegget deres som helhet sitter jeg igjen med et dystert inntrykk
av at Wærstad og Røed går god for å åpne opp for at ansatte i psykisk helsevern
får enda friere tøyler til å utøve
tvang utfra såkalt skjønn; tvang som de kan hevde er til «pasientens beste». Helst
minimalt forstyrret, antar jeg, av jurister som påpeker menneskerettsbrudd men som mangler "pragmatisk" forståelse for den
virkeligheten ansatte i psykisk helsevern mener de befinner seg i.
CRPD, FN-konvensjonen for like rettigheter til personer med
funksjonsnedsettelser skal sikre menneskerettighetene til denne store gruppen i
samfunnet. Dette innbefatter personer med psykososiale funksjonsnedsettelser. I artikkel 14. 1.B i CRPD står følgende: “the existence of a disability shall in
no case justify a deprivation of liberty.”(4) Med dette faller behandlingskriteriet på sin egen urimelighet. Det innebærer også at kriterier for frihetsberøvelse når en person er til fare for seg selv eller andre skal være ikke-diskriminerende og ikke knyttes opp til et sekundærkriterium: funksjonsnedsettelse. Eller som Tina Minkowitz formulerer det: "Discrimination plus disability-neutral criteria still equals discrimination" (5).
Norge har
ratifisert CRPD, men har tillatt seg å konstruere noen tolkningserklæringer
til artiklene 12, 14 og 25 som undergraver sentrale punkter i konvensjonen.
Likestillings-og diskrimineringsombudet oppfordrer myndighetene til å trekke
disse tolkningserklæringene snarest. Når Norge skal eksamineres i sin
oppfølging av konvensjonen vil CRPD-komiteen sannsynligvis gjøre sine
vurderinger uavhengig av tolkningserklæringene, hvis de fortsatt er der. Psykisk helsevernloven må fjernes til fordel for et ikke-diskriminerende lovverk om Norge skal komme på linje med CRPD (6). Og psykiatrisk tvangsbehandling er i strid med CRPD: “States parties must abolish policies and legislative
provisions that allow or perpetrate forced treatment, as it is an ongoing
violation found in mental health laws across the globe” (7)
Norge fikk nylig kritikk av menneskerettskommisær Nils Muižnieks i Europarådet for sin tvangsbruk i psykisk helsevern:
[Nils Muižnieks] calls on Norway to reform legislation on involuntary placements in a way
that it applies objective and non-discriminatory criteria which are not
specifically aimed at people with psycho-social disabilities. Medical treatment should be based on free and fully informed consent
with the exception of life-threatening emergencies when there is no
disagreement about the absence of decision-making capacity. The
Commissioner is not convinced that the documented involuntary use of
electroconvulsive therapy in Norway is in line with human rights
standards (8).
Det
er bra at Europarådet er tydelig mot Norge. Jeg vil tro at CRPD-komiteen kommer til å
være enda tydeligere. Her til lands råder det fortsatt, ikke minst fra myndighetens side, i stor grad en formynderideologi, "til pasientens beste"-tanker og alt for
lettvinte holdninger til menneskerettighetene til personer med psykososiale
funksjonsnedsettelser. I sitt essay «Hvor
blir det av paradigmeskiftet i Norge? Menneskerettsutviklingen siden 2006»
skriver Mette Ellingsdalen og Liv Skree:
Er det i sikte en
fremtid der vi ikke lenger behandles som mindreverdige borgere med lav rettsikkerhet
og enda lavere menneskeverd? Akkurat nå viser norske myndigheter ingen vilje til
å være med på paradigmeskiftet. Det tviholdes på en gammel forståelse som er
bygd på et utdatert kunnskapssyn ved å opprettholde en særlovgivning [(psykisk
helsevernloven)] man for lengst har gått bort i fra på andre felt. Det snakkes
fint og uforpliktende om holdninger. Reelle grep er det heller lite av. Dette
betyr ikke at nødvendige endringene aldri vil skje. Det ser ut som myndighetene
går for en svært pinlig eksaminering i CRPD-komiteen om noen år (…). (9)
Avslutningsvis returnerer jeg til saken om psykologen og den autistiske mannen. Saken ble i 2004 anket til Høyesterett,
men kjæremålsutvalget besluttet at den ikke ville bli behandlet (10). Før
kjæremålsutvalgets avgjørelse stod det å lese i Stavanger Aftenblad:
Faren til den nå 27 år
gamle mannen som ble behandlet av Skår, er glad for anken.- Min sønn ble utsatt
for brutale metoder i flere år. Det er bare rimelig at noen blir stilt til
ansvar for det som skjedde, sier han. Mannen var pasient hos Skår i fire år fra
han var 19 år gammel. Ifølge faren bor mannen i dag i et bofellesskap med to
andre menn, og fungerer godt uten tvangsbruk. (11)
Referanser:
1)
Når loven hindrer nødvendig tvang http://www.katarsisuib.no/nar-loven-hindrer-nodvendig-tvang/
2) Does treatment of schizophrenia with
antipsychotic medications eliminate or reduce psychosis? A 20-year
multi-follow-up study. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25066792
3) Recovery in remitted first-episode
psychosis at 7 years of follow-up of an early dose reduction/discontinuation or
maintenance treatment strategy: long-term follow-up of a 2-year randomized
clinical trial. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23824214
4) Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD) http://www.un.org/disabilities/convention/conventionfull.shtml
5) Why Do We Say That Mental Health Detention is Discrimination? http://www.madinamerica.com/2014/06/mental-health-detention-discrimination/
6) Diskriminerende tvang – LDO http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/om-ombudet/SignertSunniva/Diskriminerende-tvang/
7) CRPD General Comment No1 – Equal
recognition before the law, pkt 42: “Articles 15, 16 and 17: Respect for
personal integrity and freedom from torture, violence, exploitation and abuse” http://www.ohchr.org/EN/HRBodies/CRPD/Pages/GC.aspx
8) Norway: people with disabilities and Roma need more attention
9) Hvor blir det av paradigmeskiftet i Norge?
Menneskerettsutviklingen siden 2006» http://www.wso.no/?s=1&id=107
10) Ingen ny behandling av Skår-saken http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Ingen-ny-behandling-av-Skar-saken-2784088.html
11) Skår-saken ankes til høyesterett http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Skar-saken-ankes-inn-for-Hoyesterett-2781434.html
Andre kilder og relevant stoff:
Behandlet med vold. Psykolog kan få fengselsstraff. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse-og-medisin/behandlet-med-vold/a/60897/
- Er helt forsvarlig | Her er bildene som sjokkerte helsemyndighetene:
I nærmere to timer blir den 19 år gamle autisten holdt nede mens han bes om å
reise seg. http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/06/03/370293.html
Rethinking criminal responsibility
from a critical disability perspective: The abolition of
insanity/incapacity acquittals and unfitness to plead, and beyond. Tina
Minkowitz http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/10383441.2014.1013177
Psykiatriske legemidler som skader http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/psykiatriske-legemidler-som-skader
På tide å tenke nytt om antipsykotisk behandling http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/paa-tide-aa-tenke-nytt-om-antipsykotisk-behandling
Forced
Psychiatry is Torture. Tina Minkowitz http://www.madinamerica.com/2015/04/forced-psychiatry-torture/
Center for
the Human Rights of Users and Survivors of Psychiatry http://www.chrusp.org/home/about_us
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar