Vedr utnevnelse av ny justitiarius

Regjeringen skal altså utnevne ny justitiarius [leder av Høyesterett] – og foreløpig foregår prosessen i stor grad i det skjulte. Jeg er opptatt av denne saken. Jeg er opptatt av det prinsipielle i den; om viktigheten av innsyn i- og åpenhet om- maktapparatets beslutningsprosesser. Slik gir en rom for  informerte, grundige offentlige debatter vedr i hvilken grad maktapparatet utøver sin rolle til gavn for borgerne; slike debatter er en viktig del av demokratiet. Høyesterett har også en viktig funksjon mht å etterprøve at menneskerettighetene overholdes. Denne rollen er den senere tid styrket. Med grunnlovsrevisjonen i 2014 kom flere av de grunnleggende menneskerettighetene inn i Grunnloven https://lovdata.no/artikkel/ny_var_for_menneskerettighetene_i_grunnloven_/1437. Saken er at en del brudd på menneskerettighetene og de konvensjoner Norge har ratifisert likevel nasjonalt faller innunder "gråsone"-kategorier eller avskrives som å ikke være brudd. Det behøver ikke ha å gjøre med hvor grove disse menneskerettsbruddene er, det kan blant annet handle om tortur, men hvis de fortsatt ikke er anerkjent som klare menneskerettsbrudd av den norske stat, stiller en særs svakt som rettssubjekt. Om norsk lov og praksis strider mot menneskerettighetene, skal menneskerettighetene ha forrang. Men dette er altså likevel ikke virkeligheten i alle slags graverende saker. Med en justitiarius som er sterkt kritisk til «internasjonaliseringen» i norsk rett (selv om «internasjonaliseringen» altså er gjenspeilt i gjeldende, framvoterte lov) vil det sannsynligvis fortsatt være tyngre å få anerkjennelse for slike "tradisjonsbetingede" menneskerettsbrudd i Høyesterett. Dette til tross for at de klart strider mot konvensjoner Norge har ratifisert. Det er ikke tvil om at det er sterke, inkl politiske, krefter i Norge som ønsker å ivareta muligheten til å begå visse typer menneskerettsbrudd, blant annet via psykisk helsevernloven. Selv ønsker jeg en justistarius som er oppdatert og prinsippiell mht hva Norge faktisk har forpliktet seg til via internasjonal menneskeretts-lov og konvensjoner. Når slike saker vinnes i retten kan de også skape presedens. Så at denne prosessen ønskes foregå i det skjulte er alt annet enn tillitsvekkende for meg.

Nominerer herved Birgit Valla til psykologprisen

Info om psykologprisen (nominasjonsperioden er 1.11.2015 – 15.1. 2016): http://www.psykologforeningen.no/foreningen/nyheter-og-kommentarer/aktuelt/psykologprisen-2016

Nominerer herved Birgit Valla til psykologprisen. Valla er leder ved Stangehjelpa i Hedmark (1). Hun har lenge vist et inntunet og respektfullt gehør for brukerfeltet og erfaringskunnskapen, og kommuniserer tydelig, godt og utadrettet mht hva hun anser at gode psykiske helsetjenester bør handle om (2). Hun har også skrevet boken «Videre. Hvordan psykiske helsetjenester kan bli bedre» (3,4). Ved Stangehjelpa er mye av det hun er opptatt av realisert i praksis, og tilbakemeldingene fra brukerne er gode. Valla har tatt til orde imot pakkeforløp, og sier at Stangehjelpa vil dø under denne modellen (5). Jeg mener det de har fått til ved Stangehjelpa framstår som et klart bedre og mer brukerorientert alternativ enn politikernes diagnoseorienterte pakkemodell. Og jeg mener at Vallas engasjement, gode formidlingsevne og konkrete forslag mht mer brukerorienterte og hjelpende tjenester i psykisk helsevern til sammen gjør at Valla fortjener psykologprisen.

 
1) http://www.stange.kommune.no/category7997.html
2) http://www.napha.no/content/20408/Skifte-av-retning-innen-psykisk-helse
3) http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Psykologi/Generell-psykologi/Videre
4) http://www.psykologforeningen.no/foreningen/nyheter-og-kommentarer/aktuelt/ekspertveldet-i-veien-for-effektiv-behandling
5) https://morgenbladet.no/2015/09/det-er-greit-ta-feil

Andre kilder: Egen hjertelig velkommen-vakt http://www.napha.no/content/20318/Egen-hjertelig-velkommen-vakt

En ønske-tenkt nominasjon. Om stolen var journalist -

Nominerer herved en tom stol til Kulturdepartementets menneskerettspris for journalister 2016.* https://www.ntbinfo.no/release/kulturdepartementets-menneskerettspris-for-journalister-2016?publisherId=89456&releaseId=9051551 Skal jeg kalle stolen Journalist Zero?  Ja, det gjør jeg.

JZ er en gravejournalist av stort kaliber og har lenge engasjert seg i et mørkt kapittel av norsk menneskerettsvirkelighet: psykisk helsevern. Hen har også satt seg grundig inn i CRPD, FN-konvensjonen for like rettigheter til personer med funksjonsnedsettelser, som Norge ratifiserte i 2013. De siste årene har hen skrevet flere kritiske innlegg som blant annet belyser hvordan myndighetenes tolkningserklæringer undergraver sentrale momenter i selve konvensjonen.

JZ har satt lys på hvordan menneskerettighetene, deribant torturforbudet, daglig brytes i psykisk helsevern via psykisk helsevernloven, og vist hvordan rettssikkerheten i det store og hele rakner når en først havner innunder dette lovverket.

JZ har nådeløst belyst myndighetenes unnvikende taushetsstrategi i møte med denne tematikken, og har etter hvert fått flere sentrale aktører i tale, hvorpå det er kommet tydelig frem at de er godt kjent med at psykisk helsevernloven er menneskerettsstridig, men at en har gått for en trenerende tilnærming, og derfor har valgt å nærmest konsekvent møte kritikk utenfra med taushet.

JZ følger nøye med på oppdateringer om CRPD-komiteens arbeid i FN og har vært tilstede ved flere CRPD-samlinger i Geneve. Hen har stadig kontakt med aktører som jobber aktivt for implementering av CRPD i Norge.

Psykisk helsevernlovens menneskerettsstridighet har i løpet av det siste året vært på agendaen på nyhetene og Dax18 flere ganger og på NRK debatt, og stadig flere innlegg skrives om saken fra ulikt hold, ikke minst fra folk som jobber innenfor psykisk helsevernsystemet og som ikke lenger kan stå inne for å være delaktige i menneskerettsovergrep på jobb.

Slik jeg ser det har JZ gjennom sitt tydelige engasjement for en lenge bortgjemt menneskerettstematikk i Norge og det norske mediabilde bidratt til økt samfunnsbevissthet og motstand mot psykisk helsevernloven. Jeg vil ikke minst trekke fram dokumentaren «Når menneskerettsbrudd kalles menneskerettigheter», et samarbeidsprosjekt mellom JZ og produksjonsselskapet Hurlumhei, som ble vist på TVx sist høst. Dokumentaren vakte sterke reaksjoner i sosiale medier og det ble mobilisert til massedemonstrasjoner flere steder i landet et par uker senere. I Oslo gikk rundt 10 000 mennesker i tog. «Nok er nok! Fjern psykisk helsevernloven – NÅ!» "Psykisk helsevernloven er en diskriminerende, menneskerettsstridig særlov", «Psykisk helsevernloven er ikke en rettsstat verdig!», «Stopp torturen! Tvangsbehandling må forbys!», stod det blant annet å lese på plakatene folk bar. Demonstrasjonen endte opp foran Stortinget, der Erna Solberg og Bent Høie kom ut og fikk høre mange sterke appeller. De har nå lovet å ta tak i saken. (en ikke-eksisterende link til en ikke-eksisterende nyhetssending)

Journalist Zero er en verdig mottaker av menneskerettsprisen for journalister 2016.  (Bare synd at JZ er en stol og at tausheten om tematikken i media og den offentlige debatt fortsatt i sterk grad råder.)

* "Nominasjonen" er ikke sendt til Medietilsynet, men delt i sosiale medier.

Oppdateringer fra Tina Minkowitz om CRPD-komiteens arbeid

Tina Minkowitz oppdaterer om CRPD-komiteens arbeid. http://www.madinamerica.com/2015/12/human-rights-updates/ Jeg har oversatt deler av innlegget: 

-  CRPD-komiteen har fått på plass alle juridiske nøkkel-elementer som er nødvendige for å få slutt på tvangspsykiatri.

(…)

I 2015 har komiteen gått mer i detalj om retningslinjene for artikkel 14 om retten til frihet og det absolutte forbud mot frihetsberøvelse basert på en faktisk eller påstått psykososial funksjonsnedsettelse, inkludert når et slikt kriterie brukes sammen med andre kriterier som påstått fare mot seg selv eller andre, eller påstått behov for omsorg/pleie og behandling (paragrafene 6-10, 13-15). (Merk at en tidligere versjon av retningslinjene, «GuidelinesOnArticle14», dukker opp i google-søk; det korrekte dokumentet som det lenkes til på komiteens hjemmeside heter derimot GuidelinesArticle14 ) [*].

Retningslinjene gjentar også standarden i General Comment No.1[**] vedr respekt for rettsevne i kriser/akuttsituasjoner (paragrafene 11 og 22-23), og sier at tvangsbehandling og bruk av alle slags former for fastholding/fastspenning i psykisk helsevernkontekst, er et brudd på artikkel 15 som forbyr tortur og grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (paragraf 12.) I tillegg fastslår retningslinjene at erklæringer om manglende evne til å stille i en rettssak eller kriminelt ikke-ansvar og frihetsberøvelse basert på slike erklæringer, strider mot artikkel 14 (paragraf 16 og 20) [*].  

(…)

Idet komiteen har avklart at tvangsbehandling utvetydig er et brudd på artikkel 15, står en nå på sterkere grunn når en refererer til tvangsmedisinering, tvungen sjokkbehandling og kjemisk, fysisk og mekanisk fastholdelse/fastspenning rent og enkelt som psykiatrisk tortur.

(…)

(1) Individer som på nåværende tidspunkt tilbakeholdes i psykiatriske sykehus eller lignende institusjoner og/eller utsettes for tvangsbehandling, eller individer som i framtiden utsettes for det nevnte, må bli informert om hvordan de raskt og effektivt skal få sin frihet, inkludert gjennom  rettslig pålegg til de ansvarlige for frihetsberøvelsen.

(2) Rettspålegget skal inneholde en ordre som krever at de ansvarlige gir den frihetsberøvede umiddelbar frihet til å forlate gjeldende sykehus eller lignende institusjon og/eller at enhver form for tvangsbehandling opphører umiddelbart. Rettsvesenet må i denne kontekst også kreve andre systemiske tiltak som at psykiatriske sykehus og lignende institusjoner som opererer med låste dører, låser opp disse og informerer de frihetsberøvede om sin rett til å forlate stedet. Det må også opprettes et offentlig myndighetsorgan som har ansvar for tilgang til bolig og økonomisk og sosial hjelp og støtte, for å legge til rette for de-institusjonalisering og retten til å leve et selvstendig liv og bli inkludert i lokal-/samfunnet. Slike hjelpetiltak skal ikke kretse /sentreres rundt psykiske helsetilbud og behandling, men være ulike gratis tilbud og tilbud en har råd til, forankret i lokal/-samfunnet, inkludert alternativer som ikke har med psykiatriske diagnoser og –intervensjoner å gjøre. Det må samtidig gis tilgang til medisiner for dem som ønsker det, og tilgang til hjelp med nedtrapping og seponering for dem som ønsker det.

Merk at de juridiske påleggene altså inkluderer kollektive og systemiske tiltak, i tillegg til løslatelsen og/eller det umiddelbare opphør av tvangsbehandling for den personen det gjelder i retten. I tillegg må personer med funksjonsnedsettelser gis tilgang til kompensasjon og andre former for reparasjon grunnet tilfeldig og illegal frihetsberøvelse (paragraf 107 (f)), og også prinsipp 15 og retningslinje 16) [***]. 

Frihetsberøvelse basert på en faktisk eller antatt funksjonsnedsettelse, inkludert psykiatrisk tvangsinnleggelse, er både ulovlig og tilfeldig (paragraf 24) [***], siden det strider med internasjonal lov (paragraf 12)[***] og diskriminerer basert på funksjonsnedsettelse (paragraf 10 (e)) [***].  

*Lenke til GuidelinesArticle14 finnes her, under Recent events and updates: http://www.ohchr.org/EN/HRBodies/CRPD/Pages/CRPDIndex.aspx

** Lenke til General Comment No 1: http://www.ohchr.org/EN/HRBodies/CRPD/Pages/GC.aspx

***Report of the Working Group on Arbitrary Detention. United Nations Basic Principles and Guidelines on Remedies and Procedures on the Right of Anyone Deprived of Their Liberty to Bring Proceedings Before a Court: http://daccess-dds-ny.un.org/doc/UNDOC/GEN/G15/149/09/PDF/G1514909.pdf?OpenElement

Opprop: NEI til pakkeforløp i psykisk helsevern!

Underskriftskampanje mot pakkeforløp i psykisk helsevern. Signer gjerne og del videre: http://www.underskrift.no/vis.asp?Kampanje=5716