Nominerer herved en tom stol til Kulturdepartementets
menneskerettspris for journalister 2016.* https://www.ntbinfo.no/release/kulturdepartementets-menneskerettspris-for-journalister-2016?publisherId=89456&releaseId=9051551 Skal jeg kalle stolen Journalist Zero? Ja, det gjør jeg.
JZ er en gravejournalist av stort kaliber og har lenge engasjert seg i et mørkt kapittel av
norsk menneskerettsvirkelighet: psykisk helsevern. Hen har også satt seg
grundig inn i CRPD, FN-konvensjonen for
like rettigheter til personer med funksjonsnedsettelser, som Norge ratifiserte
i 2013. De siste årene har hen skrevet flere kritiske innlegg som blant annet belyser
hvordan myndighetenes tolkningserklæringer undergraver sentrale momenter i
selve konvensjonen.
JZ har satt lys på hvordan menneskerettighetene, deribant torturforbudet, daglig
brytes i psykisk helsevern via psykisk helsevernloven, og vist hvordan rettssikkerheten i det store og hele rakner når en først havner innunder
dette lovverket.
JZ har nådeløst belyst myndighetenes unnvikende taushetsstrategi
i møte med denne tematikken, og har etter hvert fått flere sentrale aktører i tale,
hvorpå det er kommet tydelig frem at de er godt kjent med at
psykisk helsevernloven er menneskerettsstridig, men at en har gått for en
trenerende tilnærming, og derfor har valgt å nærmest konsekvent møte
kritikk utenfra med taushet.
JZ følger nøye med på oppdateringer om CRPD-komiteens arbeid i FN og har vært tilstede ved flere CRPD-samlinger i Geneve. Hen har stadig kontakt med aktører som jobber aktivt for implementering av
CRPD i Norge.
Psykisk helsevernlovens menneskerettsstridighet har i løpet av det siste året vært på agendaen på nyhetene og Dax18 flere ganger og på NRK debatt, og stadig flere innlegg skrives om saken fra ulikt hold, ikke minst fra folk som jobber innenfor psykisk helsevernsystemet og som ikke lenger kan stå inne for å være delaktige i menneskerettsovergrep på jobb.
Slik jeg ser det har JZ gjennom sitt tydelige engasjement
for en lenge bortgjemt menneskerettstematikk i Norge og det norske mediabilde bidratt
til økt samfunnsbevissthet og motstand mot psykisk helsevernloven. Jeg vil ikke
minst trekke fram dokumentaren «Når menneskerettsbrudd kalles
menneskerettigheter», et samarbeidsprosjekt mellom JZ og produksjonsselskapet Hurlumhei, som ble vist på TVx sist høst. Dokumentaren vakte sterke reaksjoner i sosiale medier og det
ble mobilisert til massedemonstrasjoner flere steder i landet et par uker senere. I Oslo gikk rundt
10 000 mennesker i tog. «Nok
er nok! Fjern psykisk helsevernloven – NÅ!» "Psykisk helsevernloven er en diskriminerende, menneskerettsstridig særlov", «Psykisk helsevernloven er ikke en
rettsstat verdig!», «Stopp torturen! Tvangsbehandling må
forbys!», stod det blant annet å lese på plakatene folk bar. Demonstrasjonen endte opp foran Stortinget, der
Erna Solberg og Bent Høie kom ut og fikk høre mange sterke appeller. De har nå
lovet å ta tak i saken. (en ikke-eksisterende link til en ikke-eksisterende nyhetssending)
Journalist Zero er en verdig mottaker av menneskerettsprisen
for journalister 2016. (Bare synd at JZ
er en stol og at tausheten om tematikken i media og den offentlige debatt fortsatt i sterk grad råder.)
* "Nominasjonen" er ikke sendt til Medietilsynet, men delt i sosiale medier.
Helt enig. Det er helt utrolig at alle journalister dvs. hele pressen i flokk ikke gjør jobben sin å opplyse offentligheten.
SvarSlett