mandag 4. januar 2016

En ønske-tenkt nominasjon. Om stolen var journalist -



Nominerer herved en tom stol til Kulturdepartementets menneskerettspris for journalister 2016.* https://www.ntbinfo.no/release/kulturdepartementets-menneskerettspris-for-journalister-2016?publisherId=89456&releaseId=9051551 Skal jeg kalle stolen Journalist Zero?  Ja, det gjør jeg.

JZ er en gravejournalist av stort kaliber og har lenge engasjert seg i et mørkt kapittel av norsk menneskerettsvirkelighet: psykisk helsevern. Hen har også satt seg grundig inn i CRPD, FN-konvensjonen for like rettigheter til personer med funksjonsnedsettelser, som Norge ratifiserte i 2013. De siste årene har hen skrevet flere kritiske innlegg som blant annet belyser hvordan myndighetenes tolkningserklæringer undergraver sentrale momenter i selve konvensjonen.

JZ har satt lys på hvordan menneskerettighetene, deribant torturforbudet, daglig brytes i psykisk helsevern via psykisk helsevernloven, og vist hvordan rettssikkerheten i det store og hele rakner når en først havner innunder dette lovverket.

JZ har nådeløst belyst myndighetenes unnvikende taushetsstrategi i møte med denne tematikken, og har etter hvert fått flere sentrale aktører i tale, hvorpå det er kommet tydelig frem at de er godt kjent med at psykisk helsevernloven er menneskerettsstridig, men at en har gått for en trenerende tilnærming, og derfor har valgt å nærmest konsekvent møte kritikk utenfra med taushet.

JZ følger nøye med på oppdateringer om CRPD-komiteens arbeid i FN og har vært tilstede ved flere CRPD-samlinger i Geneve. Hen har stadig kontakt med aktører som jobber aktivt for implementering av CRPD i Norge.

Psykisk helsevernlovens menneskerettsstridighet har i løpet av det siste året vært på agendaen på nyhetene og Dax18 flere ganger og på NRK debatt, og stadig flere innlegg skrives om saken fra ulikt hold, ikke minst fra folk som jobber innenfor psykisk helsevernsystemet og som ikke lenger kan stå inne for å være delaktige i menneskerettsovergrep på jobb.

Slik jeg ser det har JZ gjennom sitt tydelige engasjement for en lenge bortgjemt menneskerettstematikk i Norge og det norske mediabilde bidratt til økt samfunnsbevissthet og motstand mot psykisk helsevernloven. Jeg vil ikke minst trekke fram dokumentaren «Når menneskerettsbrudd kalles menneskerettigheter», et samarbeidsprosjekt mellom JZ og produksjonsselskapet Hurlumhei, som ble vist på TVx sist høst. Dokumentaren vakte sterke reaksjoner i sosiale medier og det ble mobilisert til massedemonstrasjoner flere steder i landet et par uker senere. I Oslo gikk rundt 10 000 mennesker i tog. «Nok er nok! Fjern psykisk helsevernloven – NÅ!» "Psykisk helsevernloven er en diskriminerende, menneskerettsstridig særlov", «Psykisk helsevernloven er ikke en rettsstat verdig!», «Stopp torturen! Tvangsbehandling må forbys!», stod det blant annet å lese på plakatene folk bar. Demonstrasjonen endte opp foran Stortinget, der Erna Solberg og Bent Høie kom ut og fikk høre mange sterke appeller. De har nå lovet å ta tak i saken. (en ikke-eksisterende link til en ikke-eksisterende nyhetssending)

Journalist Zero er en verdig mottaker av menneskerettsprisen for journalister 2016.  (Bare synd at JZ er en stol og at tausheten om tematikken i media og den offentlige debatt fortsatt i sterk grad råder.)

* "Nominasjonen" er ikke sendt til Medietilsynet, men delt i sosiale medier.

1 kommentar:

  1. Helt enig. Det er helt utrolig at alle journalister dvs. hele pressen i flokk ikke gjør jobben sin å opplyse offentligheten.

    SvarSlett