I imagine a news scenario something like this: "And now we
have our reporter directly from the meeting, where the health minister
is busy speaking with leaders of all political parties, lawyers and reps
from the CRPD comittee and other reps from the UN as well as health
profession- and user organisastions, as the work on the big law reform
has started, which will abolish the discriminatory MH ACT, and attune
national legislation with the human rights and CRPD." (...)
[Health minister to reporter]: "-Yes, this is really overdue. We are
highly motivated to get this work done. In the meantime, anyone has the
right to reserve themselves from the MH Act. When the law reform is
finished, the government together with reps from psychiatry will perform
a formal apology to all victims of psychiatric human rights abuse - a
group in society which has been systematically ignored for the harms and
traumas inflicted on them through human rights abusive legislation and
-practices through so many years. Thank you, reporter, I have to get
back to our important work now."
mandag 11. mai 2015
lørdag 9. mai 2015
Om holdningskamp og menneskerettskamp
Kampen for like menneskerettigheter i psykisk helsevern er en mer
grunnleggende kamp enn kampen for gode holdninger. Å kjempe for gode
holdninger i psykisk helsevern, betyr ikke implisitt at en kjemper for
like menneskerettigheter. Holdningskamp er ikke = menneskerettskamp per
se. Hva folk legger i "gode holdninger" kan også variere. Som aktør
innenfor menneskerettsbrytende regimer kan "gode holdninger" (og
intensjoner) fint forenes med å selv begå-, bidra til- eller ikke forhindre
menneskerettsovergrep. Rettssikkerhet handler om noe mer substansielt
enn holdninger. Menneskerettighetene må sikres på juridisk nivå for
personer med psykososiale funksjonsnedsettelser, og det må medføre
straffesanksjoner for ansatte i psykisk helsevern å bryte dem. Så lenge
psykisk helsevernloven er der, fungerer det i høy grad ikke slik. Så
lenge psykisk helsevernloven er der kan ansatte i psykisk helsevern,
både de med "gode" og dårlige holdninger, begå grove
menneskerettsovergrep og likevel hevde at de hjelper ofrene - og ha det
norske rettssystemet på sin side. Ja, gode holdninger er viktig. Men så
lenge menneskerettighetene ikke er premiss-leverandør i psykisk
helsevern, mener jeg helt klart at menneskerettskampen er den viktigste.
#CRPD
fredag 8. mai 2015
Forslag til kandidat til nasjonal institusjon for menneskerettigheter
Stortingets presidentskap inviterer publikum til å foreslå
kandidater til styret i den nye nasjonale institusjonen for
menneskerettigheter:
Her er mitt forslag som jeg har sendt til Stortinget:
Undertegnede foreslår en person som har sterk kompetanse på psykisk helsevernloven i lys av menneskerettigheter og FN-konvensjonen for like rettigheter til personer med funksjonsnedsettelser. Personen har selv erfaring med å ha blitt utsatt for tvang i norsk psykisk helsevern.(1) Hen er utdannet jurist og har i flere år jobbet aktivt for ratifisering og implementering av CRPD i Norge. CRPD er som kjent nå ratifisert, men Norge har foreløpig begått noen tolkningserklæringer som undergraver flere sentrale punkter i selve konvensjonen.(2) Kandidaten jeg foreslår satt i Paulsrudutvalget som skulle vurdere fjerning av psykisk helsevernloven. Dessverre ble det flertall for å foreløpig beholde lovverket. Selv skrev hen dissens mot avgjørelsen. (3) Kandidaten jeg vil foreslå er i dag leder av fagutvalget for psykiatri og rettsvern i ICJ-Norge.(4)
Mitt forslag til kandidat til Nasjonal Institusjon for menneskerettigheter er:
Hege Orefellen Med vennlig hilsen
1)
http://www.nrk.no/fordypning/psykiatri-tvang-kalles-frivillig-1.6282499
2)
http://viewer.zmags.com/publication/7a8992e9#/7a8992e9/12
3)
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2011-9/id647625/?docId=NOU201120110009000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=8
4)
http://icj.no/?page_id=20
Video: #CRPD13 sidemøte: 'CRPD Article 15: Its Potential To End Impunity For Torture In Psychiatry'
Fra 18:40: Innlegg av Hege Orefellen: https://vimeo.com/126536982
søndag 3. mai 2015
Om SUS-kampanjen mot en varslende erfaringskonsulent
Iblant samles brukerfeltet om saker, tross interorganisatoriske meningsforskjeller.* Saken om Målfrid J. Frahm Jensen er et eksempel på dette. Måten Psykiatrisk divisjon ved Stavanger Universitetssykehus har håndtert ubehaget ved å ha en ansatt med en sterk varslerstemme som attpåtil var engasjert som erfaringskonsulent, og altså hadde som jobb å skulle ivareta brukerperspektivet hos personer i en utsatt situasjon, er bare…stygt.
Det har altså blitt organisert en underskriftskampanje mot
Frahm Jensen som har vært en viktig grunn til at hun nå har valgt å si opp sin
stilling ved SUS. At SUS anvender svært mye tvang er en kjent sak, og det å ha en
erfaringskonsulent ansatt som stadig påpeker dette både innad og også utad i
media burde anses som en gave og et viktig påtrykk til endring, om en er
reelt opptatt av brukermedvirkning og «brukeren i sentrum» som Bent Høie snakker om. Men neida, her har en valgt å gå bak varslerens rygg og sette i
gang en underskriftskampanje mot henne i stedet. Det er høyst kritikkverdig.
Jeg er glad for oppmerksomheten saken nå får – både i
Stavanger Aftenblad og fra ulike organisasjoner på sosiale medier, inkl Mental Helse.
Og det hadde vært fint om saken ble løftet enda flere hakk, for denne
utskvisingen av en erfaringskonsulent og varsler har en dobbelt talende
kraft: at erfaringskonsulentene og brukerperspektivet fortsatt har en altfor
marginal posisjon innenfor psykisk helsevern og at varslervernet i Norge som
kjent fortsatt er alt for dårlig.
- Og så vil vi som kjemper for fjerning av hele den diskriminerende og menneskeretts-fiendtlige psykisk helsevernloven fortsette den kampen.
* Selv er jeg medlem av brukerorganisasjonen We Shall Overcome (WSO): http://www.wso.no/
Kilde:
Fikk kolleger mot seg etter avisoppslag - nå sier hun opp
søndag 12. april 2015
Et komplekst traume
Et komplekst traume
Som kompliserer seg i nye komplekse forgreninger
næret av et sterkt fravær av anerkjennelse
av traumet som traume
Blikk som flakker - vender seg vekk
ord som raskest mulig vil over på annet
Det legges ikke til rette for dialog og forståelse,
for bearbeiding, oppgjør
Det sies ikke «unnskyld» - nei, nei
Det forsvares og tales for -
I eufemistiske vendinger
Flere kompliseringer flere forgreninger
«Vi bryter ikke menneskerettighetene»
Jo, dere gjør.
Dere gjør så det suser!
Ringer, forgreninger
Mer mer
Som rammer dem det rammer
Det er så på overtid
så veldig på overtid
å fjerne psykisk helsevernloven
Norge,
snart skal du eksamineres i din oppfølging av CRPD
lørdag 17. januar 2015
Human rights as a foundation in mental help services
One of my
strongest focuses in the mental health debate is on the mental health
<--> human rights issue. As the human rights basics are not yet in place,
if I see a big focus on for example a trauma model for mental problems as more or less ‘The humanistic approach’, I feel it’s a bit of a digression, because yes,
there are many who have suffered traumas
who suffer psychologically years after, and there is a big lack in mental
health services for letting people share
and process their traumas in an empathic environment that gives everyone enough
space and time for this to be possible. I fully support and express the need for great changes related
to that. At the same time, the reasons people suffer mentally may vary a great
deal. Stress (not just trauma related), inflammation, physical illness/injuries/pain,
side effects from medications, diet/lack of vitamins/minerals, psychosocial contexts and problems other than traumas are, in
addition to traumas, examples of factors that might lead to mental problems,
and often several factors may contribute in a complex mix, as for example the
discourse of epigenetics opens up for. -->
Nobody with
mental problems should be forced into anyone’s field of mental help understanding. The freedom to choose help within varied fields, including alternative
fields, should apply to everyone. If someone imposes on someone else that the reason for their mental problems
is trauma and that they need trauma help, that is just another - consciously or unconsciously - attempted restriction to
each person's space to define what is-,
what is not-, and what it is that one
thinks one needs. From a human rights perspective, a person with mental
problems should also have the legal right to reserve oneself from any mental help whatsoever. It should be fully respected if a person says:
- Yes, your interpretation of my mental problems and help needs fit well with my own understanding, but I choose not to receive any of your relevant help with that.
- Yes, your interpretation of my mental problems and help needs fit well with my own understanding, but I choose not to receive any of your relevant help with that.
tirsdag 16. desember 2014
TEDMED talk: On a scale of 1-10, how crazy are you?
Actor and playwright Elizabeth Kenny was a healthy thirty-two year-old
woman who went to the doctor for a common ailment. A year and a half
later, she was in a locked level 5 psych ward. Her two-year odyssey
inside the United States’ healthcare system inspired Elizabeth to write
and perform a one-woman show, Sick.
As a TEDMED talk, she here performs an excerpt from her play:
http://www.tedmed.com/talks/show?id=299419&ref=about-this-talk
As a TEDMED talk, she here performs an excerpt from her play:
http://www.tedmed.com/talks/show?id=299419&ref=about-this-talk
Abonner på:
Innlegg (Atom)