søndag 3. mai 2015

Om SUS-kampanjen mot en varslende erfaringskonsulent


Iblant samles brukerfeltet om saker, tross interorganisatoriske meningsforskjeller.* Saken om Målfrid J. Frahm Jensen er et eksempel på dette. Måten Psykiatrisk divisjon ved Stavanger Universitetssykehus har håndtert ubehaget ved å ha en ansatt med en sterk varslerstemme som attpåtil var engasjert som erfaringskonsulent, og altså hadde som jobb å skulle ivareta brukerperspektivet hos personer i en utsatt situasjon, er bare…stygt.

Det har altså blitt organisert en underskriftskampanje mot Frahm Jensen som har vært en viktig grunn til at hun nå har valgt å si opp sin stilling ved SUS. At SUS anvender svært mye tvang er en kjent sak, og det å ha en erfaringskonsulent ansatt som stadig påpeker dette både innad og også utad i media burde anses som en gave og et viktig påtrykk til endring, om en er reelt opptatt av brukermedvirkning og «brukeren i sentrum» som Bent Høie snakker om. Men neida, her har en valgt å gå bak varslerens rygg og sette i gang en underskriftskampanje mot henne i stedet. Det er høyst kritikkverdig.

Jeg er glad for oppmerksomheten saken nå får – både i Stavanger Aftenblad og fra ulike organisasjoner på sosiale medier, inkl Mental Helse. Og det hadde vært fint om saken ble løftet enda flere hakk, for denne utskvisingen av en erfaringskonsulent og varsler har en dobbelt talende kraft: at erfaringskonsulentene og brukerperspektivet fortsatt har en altfor marginal posisjon innenfor psykisk helsevern og at varslervernet i Norge som kjent fortsatt er alt for dårlig. 

-  Og så vil vi som kjemper for fjerning av hele den diskriminerende og menneskeretts-fiendtlige psykisk helsevernloven fortsette den kampen.



* Selv er jeg medlem av brukerorganisasjonen We Shall Overcome (WSO): http://www.wso.no/


Kilde:

Fikk kolleger mot seg etter avisoppslag - nå sier hun opp


søndag 12. april 2015

Et komplekst traume


Et komplekst traume
Som kompliserer seg i nye komplekse forgreninger
næret av et sterkt fravær av anerkjennelse
av traumet som traume


Blikk som flakker - vender seg vekk
ord som raskest mulig vil over på annet
Det legges ikke til rette for dialog og forståelse,
for bearbeiding, oppgjør
Det sies ikke «unnskyld» - nei, nei
Det forsvares og tales for -
I eufemistiske vendinger

Flere kompliseringer flere forgreninger

«Vi bryter ikke menneskerettighetene»
Jo, dere gjør.
Dere gjør så det suser!
Ringer, forgreninger
Mer mer
Som rammer dem det rammer

Det er så på overtid
så veldig på overtid
å fjerne psykisk helsevernloven

Norge,
snart skal du eksamineres i din oppfølging av CRPD

lørdag 17. januar 2015

Human rights as a foundation in mental help services



One of my strongest focuses in the mental health debate is on the mental health <--> human rights issue. As the human rights basics are not yet in place, if I see a big focus on for example a trauma model for mental problems as more or less ‘The humanistic approach’, I feel it’s a bit of a digression, because yes, there are many who have suffered traumas who suffer psychologically years after, and there is a big lack in mental health services for letting people share and process their traumas in an empathic environment that gives everyone enough space and time for this to be possible. I fully support and express the need for great changes related to that. At the same time, the reasons people suffer mentally may vary a great deal. Stress (not just trauma related), inflammation, physical illness/injuries/pain, side effects from medications, diet/lack of vitamins/minerals, psychosocial contexts and problems other than traumas are, in addition to traumas, examples of factors that might lead to mental problems, and often several factors may contribute in a complex mix, as for example the discourse of epigenetics opens up for.

Nobody with mental problems should be forced into anyone’s field of mental help understanding. The freedom to choose help within varied fields, including alternative fields, should apply to everyone. If someone imposes on someone else that the reason for their mental problems is trauma and that they need trauma help, that is just another - consciously or unconsciously - attempted restriction to each person's space to define what is-, what is not-, and what it is that one thinks one needs. From a human rights perspective, a person with mental problems should also have the legal right to reserve oneself from any mental help whatsoever. It should be fully respected if a person says:    
- Yes, your interpretation of my mental problems and help needs fit well with my own understanding, but I choose not to receive any of your relevant help with that.

tirsdag 16. desember 2014

TEDMED talk: On a scale of 1-10, how crazy are you?

Actor and playwright Elizabeth Kenny was a healthy thirty-two year-old woman who went to the doctor for a common ailment. A year and a half later, she was in a locked level 5 psych ward. Her two-year odyssey inside the United States’ healthcare system inspired Elizabeth to write and perform a one-woman show, Sick.  

As a TEDMED talk, she here performs an excerpt from her play:

http://www.tedmed.com/talks/show?id=299419&ref=about-this-talk

tirsdag 30. september 2014

Hjelp på egne premisser

Liv Skree har egen erfaring som pasient under tvunget psykisk helsevern. Med et tillitsverv i brukerorganisasjonen We Shall Overcome (WSO) ønsker hun sammen med flere organisasjoner medisinfrie behandlingstilbud ved alle helseforetak.

http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/hjelp-paa-egne-premisser