tirsdag 19. januar 2016

Call to Action - Campaign to Support CRPD Absolute Prohibition of Forced Treatment and Involuntary Commitment

"Join this exciting initiative to support CRPD Articles 12 and 14, and the CRPD Committee's interpretations establishing an absolute prohibition of commitment and forced treatment.  Participants will write a blog post addressing the significance of the absolute prohibition from perspective of survivors, allies, concerned citizens of the world.  Target date is March 29, 2016, opening date of 15th session of the Committee on the Rights of Persons with Disabilities."

Call to action:
https://dk-media.s3.amazonaws.com/AA/AG/chrusp-biz/downloads/299833/CallToAction.pdf

Methodology:
https://dk-media.s3.amazonaws.com/AA/AG/chrusp-biz/downloads/299834/methodology.pdf

Source:  http://www.chrusp.org/home (sidebar)

mandag 18. januar 2016

Vedr utnevnelse av ny justitiarius



Regjeringen skal altså utnevne ny justitiarius [leder av Høyesterett] – og foreløpig foregår prosessen i stor grad i det skjulte. Jeg er opptatt av denne saken. Jeg er opptatt av det prinsipielle i den; om viktigheten av innsyn i- og åpenhet om- maktapparatets beslutningsprosesser. Slik gir en rom for  informerte, grundige offentlige debatter vedr i hvilken grad maktapparatet utøver sin rolle til gavn for borgerne; slike debatter er en viktig del av demokratiet. Høyesterett har også en viktig funksjon mht å etterprøve at menneskerettighetene overholdes. Denne rollen er den senere tid styrket. Med grunnlovsrevisjonen i 2014 kom flere av de grunnleggende menneskerettighetene inn i Grunnloven https://lovdata.no/artikkel/ny_var_for_menneskerettighetene_i_grunnloven_/1437. Saken er at en del brudd på menneskerettighetene og de konvensjoner Norge har ratifisert likevel nasjonalt faller innunder "gråsone"-kategorier eller avskrives som å ikke være brudd. Det behøver ikke ha å gjøre med hvor grove disse menneskerettsbruddene er, det kan blant annet handle om tortur, men hvis de fortsatt ikke er anerkjent som klare menneskerettsbrudd av den norske stat, stiller en særs svakt som rettssubjekt. Om norsk lov og praksis strider mot menneskerettighetene, skal menneskerettighetene ha forrang. Men dette er altså likevel ikke virkeligheten i alle slags graverende saker. Med en justitiarius som er sterkt kritisk til «internasjonaliseringen» i norsk rett (selv om «internasjonaliseringen» altså er gjenspeilt i gjeldende, framvoterte lov) vil det sannsynligvis fortsatt være tyngre å få anerkjennelse for slike "tradisjonsbetingede" menneskerettsbrudd i Høyesterett. Dette til tross for at de klart strider mot konvensjoner Norge har ratifisert. Det er ikke tvil om at det er sterke, inkl politiske, krefter i Norge som ønsker å ivareta muligheten til å begå visse typer menneskerettsbrudd, blant annet via psykisk helsevernloven. Selv ønsker jeg en justistarius som er oppdatert og prinsippiell mht hva Norge faktisk har forpliktet seg til via internasjonal menneskeretts-lov og konvensjoner. Når slike saker vinnes i retten kan de også skape presedens. Så at denne prosessen ønskes foregå i det skjulte er alt annet enn tillitsvekkende for meg.

torsdag 14. januar 2016

Nominerer herved Birgit Valla til psykologprisen

Info om psykologprisen (nominasjonsperioden er 1.11.2015 – 15.1. 2016): http://www.psykologforeningen.no/foreningen/nyheter-og-kommentarer/aktuelt/psykologprisen-2016



Nominerer herved Birgit Valla til psykologprisen. Valla er leder ved Stangehjelpa i Hedmark (1). Hun har lenge vist et inntunet og respektfullt gehør for brukerfeltet og erfaringskunnskapen, og kommuniserer tydelig, godt og utadrettet mht hva hun anser at gode psykiske helsetjenester bør handle om (2). Hun har også skrevet boken «Videre. Hvordan psykiske helsetjenester kan bli bedre» (3,4). Ved Stangehjelpa er mye av det hun er opptatt av realisert i praksis, og tilbakemeldingene fra brukerne er gode. Valla har tatt til orde imot pakkeforløp, og sier at Stangehjelpa vil dø under denne modellen (5). Jeg mener det de har fått til ved Stangehjelpa framstår som et klart bedre og mer brukerorientert alternativ enn politikernes diagnoseorienterte pakkemodell. Og jeg mener at Vallas engasjement, gode formidlingsevne og konkrete forslag mht mer brukerorienterte og hjelpende tjenester i psykisk helsevern til sammen gjør at Valla fortjener psykologprisen.
 
1) http://www.stange.kommune.no/category7997.html
2) http://www.napha.no/content/20408/Skifte-av-retning-innen-psykisk-helse
3) http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Psykologi/Generell-psykologi/Videre
4) http://www.psykologforeningen.no/foreningen/nyheter-og-kommentarer/aktuelt/ekspertveldet-i-veien-for-effektiv-behandling
5) https://morgenbladet.no/2015/09/det-er-greit-ta-feil

Andre kilder: Egen hjertelig velkommen-vakt http://www.napha.no/content/20318/Egen-hjertelig-velkommen-vakt

mandag 4. januar 2016

En ønske-tenkt nominasjon. Om stolen var journalist -



Nominerer herved en tom stol til Kulturdepartementets menneskerettspris for journalister 2016.* https://www.ntbinfo.no/release/kulturdepartementets-menneskerettspris-for-journalister-2016?publisherId=89456&releaseId=9051551 Skal jeg kalle stolen Journalist Zero?  Ja, det gjør jeg.

JZ er en gravejournalist av stort kaliber og har lenge engasjert seg i et mørkt kapittel av norsk menneskerettsvirkelighet: psykisk helsevern. Hen har også satt seg grundig inn i CRPD, FN-konvensjonen for like rettigheter til personer med funksjonsnedsettelser, som Norge ratifiserte i 2013. De siste årene har hen skrevet flere kritiske innlegg som blant annet belyser hvordan myndighetenes tolkningserklæringer undergraver sentrale momenter i selve konvensjonen.

JZ har satt lys på hvordan menneskerettighetene, deribant torturforbudet, daglig brytes i psykisk helsevern via psykisk helsevernloven, og vist hvordan rettssikkerheten i det store og hele rakner når en først havner innunder dette lovverket.

JZ har nådeløst belyst myndighetenes unnvikende taushetsstrategi i møte med denne tematikken, og har etter hvert fått flere sentrale aktører i tale, hvorpå det er kommet tydelig frem at de er godt kjent med at psykisk helsevernloven er menneskerettsstridig, men at en har gått for en trenerende tilnærming, og derfor har valgt å nærmest konsekvent møte kritikk utenfra med taushet.

JZ følger nøye med på oppdateringer om CRPD-komiteens arbeid i FN og har vært tilstede ved flere CRPD-samlinger i Geneve. Hen har stadig kontakt med aktører som jobber aktivt for implementering av CRPD i Norge.

Psykisk helsevernlovens menneskerettsstridighet har i løpet av det siste året vært på agendaen på nyhetene og Dax18 flere ganger og på NRK debatt, og stadig flere innlegg skrives om saken fra ulikt hold, ikke minst fra folk som jobber innenfor psykisk helsevernsystemet og som ikke lenger kan stå inne for å være delaktige i menneskerettsovergrep på jobb.

Slik jeg ser det har JZ gjennom sitt tydelige engasjement for en lenge bortgjemt menneskerettstematikk i Norge og det norske mediabilde bidratt til økt samfunnsbevissthet og motstand mot psykisk helsevernloven. Jeg vil ikke minst trekke fram dokumentaren «Når menneskerettsbrudd kalles menneskerettigheter», et samarbeidsprosjekt mellom JZ og produksjonsselskapet Hurlumhei, som ble vist på TVx sist høst. Dokumentaren vakte sterke reaksjoner i sosiale medier og det ble mobilisert til massedemonstrasjoner flere steder i landet et par uker senere. I Oslo gikk rundt 10 000 mennesker i tog. «Nok er nok! Fjern psykisk helsevernloven – NÅ!» "Psykisk helsevernloven er en diskriminerende, menneskerettsstridig særlov", «Psykisk helsevernloven er ikke en rettsstat verdig!», «Stopp torturen! Tvangsbehandling må forbys!», stod det blant annet å lese på plakatene folk bar. Demonstrasjonen endte opp foran Stortinget, der Erna Solberg og Bent Høie kom ut og fikk høre mange sterke appeller. De har nå lovet å ta tak i saken. (en ikke-eksisterende link til en ikke-eksisterende nyhetssending)

Journalist Zero er en verdig mottaker av menneskerettsprisen for journalister 2016.  (Bare synd at JZ er en stol og at tausheten om tematikken i media og den offentlige debatt fortsatt i sterk grad råder.)

* "Nominasjonen" er ikke sendt til Medietilsynet, men delt i sosiale medier.