Åpent brev til helseminister Jonas Gahr Støre 

 

(Også sendt per mail til Helse-og Omsorgsdepartementet, og publisert på Dagsavisen Nye Meninger 18 desember 2012 ):

Jeg skriver fordi det kjennes helt presserende å gjøre det. Det er noe jeg ønsker at du og dine kollegaer skal sette dere grundig inn i - og reflektere over. Det handler om antipsykotisk medisin.
Er dere klar over at bivirkninger av antipsykotisk medisin kan føre til intens nedstemthet, suicidalitet, alvorlig somatisk sykdom - og død som følge? Når dødsfall skjer mens folk er under behandling i psykiatrien er det vanlig å legge årsaken til den psykiske sykdommen, usunn livsstil hos den psyke eller til manglende tiltak fra psykiatriens side - ytterst sjelden til bivirkninger av medisiner. Jeg mener ikke at de tre første ikke også skjer, men jeg ønsker mer fokus på at årsakene også kan ligge i bivirkningene.

Det er bra å være åpen om ev. agenda. Jeg ble selv tvangsmedisinert med antipsykotika , og som bivirkning ble jeg for første gang i mitt liv suicidal og gjorde et alvorlig selvmordsforsøk. Da jeg ved en byråkratisk glipp kom av tvangsvedtaket og medisineringen opphørte, ble jeg mye bedre. Jeg har aldri siden vært suicidal, og jeg har aldri siden gått på antipsykotika. Erfaringene mine fra tvangsbehandling har traumatisert meg, og gjør at jeg den dag i dag ikke tør å kontakte psykisk helsevern når jeg har krise. Det er ikke ok, da jeg har en alvorlig psykisk lidelse og kunne hatt god nytte av tilgang på (medisin-og tvangsfri) krisehjelp. Utover dette har jeg i dag et liv jeg kan leve med - tross mine psykiske utfordringer.

Om jeg har noen agenda er det at jeg er imot tvangsmedisinering med antipsykotika. Jeg mener det er svært viktig for helsepolitikere å reflektere grundig over dette:
Er det etisk berettiget og menneskerettslig forsvarlig å tvangsmedisinere med medisiner som kan påføre mennesker sterkt redusert livskvalitet, store fysiske og psykiske helseproblemer og tidlig død, bl.a. gjennom selvmord? Rettferdiggjør «gladhistoriene» at andre må lide under tvangsmedisinering?

De fleste som blir tvangsmedisinert i Norge i dag blir det via behandlingskriteriet. De er ikke til fare for seg selv eller andre – i hvert fall ikke i utgangspunktet; bivirkninger kan dog føre til både aggressiv og suicidal adferd. Det er en stor risiko for at «behandlingen» ikke medfører bedring - men heller forværring. Det har etter hvert kommet fram mange enkeltberetninger om det. Antipsykotika kan endre hele livsopplevelsen, ta vekk følelser, motivasjon, tanke - og språkevner, påvirke kroppen både ved at en går drastisk opp i vekt og at bevegelsene blir grovmotoriske og tilstivnede; en kan også få tardive dyskinesier (ufrivillige, repetitive tygge-, tunge-, kjeve- og fingerbevegelser – de kan være irreversible og forværre seg med årene ) og akatisi; en enorm rastløshet som i seg selv er kjent for å kunne framkalle selvmord.
Mennesker med alvorlige psykiske lidelser har i snitt mange års kortere levetid sammenlignet med forventet levealder i befolkningen som helhet. På bakgrunn av alt jeg har lest om psykofarmaka i etterkant av min egen tragedie, har jeg store problemer med at det ikke snakkes mer om medisinbivirkninger når en snakker om dødsfall i psykiatrien. Jeg har også store problemer med å se etikken i å tvangsbehandle mennesker med slike medisiner. Jeg har mange ganger hørt argumentet om å ikke skulle la noen gå til grunne, men det argumentet holder ikke når medisinene kan føre til det samme. Det bør i det minste finnes en juridisk bindende reservasjonsrett , et såkalt psykiatrisk testamente. Jeg viser til lege og forfatter Dr Ben Goldacre som har skrevet boken Bad Pharma. Goldacre har i klartekst tatt opp problemet med publikasjonsbias innen legemiddelforskning: Studier med negative utfall har en alvorlig tendens til å underrapporteres til fordel for positive. Psykiater, psykofarmakolog og forsker Dr David Healy, sier at kliniske studier faktisk ikke fungerer som forskningsmetode når et problem, f.eks suicidalitet, både kan knyttes til sykdommen og til bivirkning av medisinen (7).

Helseminister, jeg håper virkelig at de problemene jeg her har presentert blir sett, oppfattet og tatt tak i. Tvangsmedisinering er et alvorlig inngrep i et menneskes liv. Det blir ikke mindre alvorlig av at det handler om medisiner som kan gi livsfarlige bivirkninger.


Referanser:

1)Ben Goldacre: http://www.badscience.net/
2)Bivirkninger og komplikasjoner ved bruk av antipsykotika:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2011/nou-2011-9/10/3.html?id=647737
3)David Healy: www.davidhealy.org
4)Om antipsykotika og tidlig død: http://davidhealy.org/the-madness-of-psychiatry/
5)Opplevelser av medisinering i psykisk helsevern:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2011/nou-2011-9/11/4/5.html?id=647750
6)RxISK-prosjektet: https://www.rxisk.org/Default.aspx
7)Time to abandon evidence based medicine? (forelesning). http://www.youtube.com/watch?v=A3YB59EKMKw
8)20 år kortere levetid for psykisk syke. http://www.dagensmedisin.no/nyheter/20-ar-kortere-levetid-for-psykisk-syke/
9)The Antipsychotics for Takers (PDF), via: http://davidhealy.org/call-for-papers/
10)Ytringsfrihetspris 2012 til tvangs-motstander: - Våre myndigheter beskytter oss ikke mot tvangsmedisinering. http://www.napha.no/tvang/



Her er svaret jeg fikk fra Helse-og Omsorgsdepartementet: