Har lest «Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om
Endringer i psykisk helsevernloven mv. (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet)»,
datert 15. desember 2016 (1). Aller først vil jeg på påpeke at proposisjonen
som Høie & Co la fram i juni 2016 har tatt utgangspunkt i forslag fra Paulsrudutvalgets
flertall (2, 3). Fordi flertallet i dette utvalget ikke gikk inn for å sikre
menneskerettighetene slik CRPD, FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter
krever, skrev mindretallet, jurist Hege Orefellen, en grundig argumentert dissens
(4). Den gang, i 2011, var CRPD signert av Norge, men foreløpig ikke ratifisert;
det ble den først i 2013. I 2016, altså fem år etter Paulsrudutvalget rapport
og tre år etter ratifikasjonen, er det manglende sivilt mot og menneskerettslig
unnfallenhet fra Paulsrudutvalgets flertall som videreføres og ikke Orefellens
dissens og CRPDs krav som følges opp. I nevnte innstilling, under komiteens
merknader (kap.2) vil jeg her trekke fram ett forslag som kom fra Kristelig Folkeparti
og Venstre. Også dette baserer seg på Paulsrudutvalgets flertall, det går overhodet
ikke langt nok og det kontekstualiseres ikke av andre klare krav fra konvensjonen. Men
det er et ørlite progressivt forslag - som da også departementet er uenig i. Jeg siterer:
«Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Venstre tror at økt brukermedvirkning er en viktig
nøkkel for å redusere bruk av tvang både i og utenfor institusjon. Disse
medlemmer viser til at Paulsrud-utvalgets flertall foreslo at antatt samtykke
skal være et vilkår for bruk av tvang etter psykisk helsevernloven. Det er
delte meninger hos høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget. Disse
medlemmer viser til at departementet ikke har funnet tilstrekkelig grunnlag for
å foreslå at antatt samtykke bør gjelde som et absolutt vilkår for å bruke
tvang etter psykisk helsevernloven. Disse medlemmer er uenig i dette. Disse
medlemmer anerkjenner at det kan være vanskelig i praksis å ta stilling til
vilkåret, samtidig mener disse medlemmer at det bør la seg gjøre gjennom
egenerklæringer, pasientens tidligere uttrykte ønsker, individuelle planer, mv.
Disse medlemmer mener et vilkår formulert slik at det skal være «sannsynlig at
pasienten ville ha samtykket til helsehjelpen dersom vedkommende hadde hatt
beslutningskompetanse», er et vilkår som bør inntas i loven. Disse medlemmer
mener i likhet med Paulsrud-utvalget at et krav om antatt samtykke har en høy
etisk legitimitet ved inngrep som er begrunnet ut fra hensynet til pasienten
selv. Disse medlemmer viser til at «antatt samtykke» gjelder i pasient- og
brukerrettighetsloven, og synes det er en selvfølge at psykisk syke skal ha de
samme rettighetene. Disse medlemmer mener at antatt samtykke for pasienter som
mangler beslutningskompetanse, vil styrke den reelle betydningen av fortidige
erklæringer og pasientens uttrykte meninger når tvang vurderes. På denne
bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om endringer i psykisk
helsevernloven om å oppstille et krav om antatt samtykke som vilkår for tvungent
psykisk helsevern på behandlingsindikasjon, etter anbefalingene fra
Paulsrud-utvalget.»
Disse medlemmer vil
minne om at i Oviedo-konvensjonen (Europarådets bioetiske konvensjon) artikkel
9, som Norge er folkerettslig bundet av, er det et krav om at det skal tas
hensyn til pasientens tidligere uttrykte ønsker.» (1)
For det første: Komiteen
sitter her og flikker på et lovverk som aldri burde blitt til i utgangspunktet
og som, idet det likevel ble til, burde vært fjernet per nå (5).
For det andre: Et
antagelseskriterium holder ikke tilstrekkelig rettssikkerhets-standard. I
tillegg til at tvangsbehandling må forbys jf. CRPD, trengs det adgang til å lage juridisk
bindende forhåndserklæringer med tanke på situasjoner der personen kanskje ikke
klarer å kommunisere slik at helsepersonell forstår vedkommende. Hvis
helsepersonell er forpliktet på en juridisk bindende forhåndserklæring som sier
at personen ikke samtykker til psykiatrisk behandling dersom hen blir psykotisk
og ev. i helseterminologi anses å mangle beslutningkompetanse, ja, da må de
rett og slett la være. CRPD General Comment No1 omtaler forhåndserklæringer i
forbindelse med retten til rettslig handleevne og konvensjonsbaserte støtteordninger:
“Support in the exercise of legal capacity must respect the rights, will
and preferences of persons with disabilities and should never amount to
substitute decision-making. (…) For many
persons with disabilities, the
ability to plan in advance is
an important form
of support, whereby
they can state
their will and
preferences which should
be followed at
a time when they may not be in a
position to communicate their wishes to others. All persons with disabilities
have the right
to engage in
advance planning and
should be given the opportunity
to do so on an equal basis with others. (…) Support should be provided to a
person, where desired, to complete an advance planning process. The
point at which an advance directive enters into force (and ceases to have
effect) should be decided by the person and included in the text of the
directive; it should not be based on an assessment that the person lacks mental
capacity.” (6: punkt 17).
For det tredje: Leteevnen er
påfallende selektiv dersom departementet angivelig «ikke har funnet
tilstrekkelig grunnlag» for et forslag som så vidt beveger seg i retning CRPD,
men som burde gått mye lenger og kun vært en
del av langt mer omfattende krav. Jeg vil i denne sammenheng også påpeke at
kapittel 4 A i pasient-og brukerrettighetsloven, «Helsehjelp til pasienter uten
samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv.», heller ikke holder
CRPD-standard (7). Å bruke «manglende samtykkekompetanse» som kriterium for å
frata en person rettslig handleevne, er i motstrid med konvensjonen enten det gjelder
psykisk helsevern, somatikk eller andre forhold.
«In most
of the State party reports
that the Committee
has examined so
far, the concepts
of mental and
legal capacity have
been conflated so
that where a
person is considered to
have impaired decision-making skills, often because of a cognitive or
psychosocial disability, his
or her legal
capacity to make
a particular decision
is consequently removed. This
is decided simply
on the basis
of the diagnosis
of an impairment (status approach), or where a
person makes a decision that is considered to have negative consequences
(outcome approach), or where a person’s decision-making skills are considered
to be deficient (functional approach). (…) In all of those approaches, a
person’s disability and/or decision-making
skills are taken
as legitimate grounds
for denying his
or her legal
capacity and lowering his or her
status as a
person before the
law. Article 12
does not permit
such discriminatory denial of legal capacity, but, rather, requires that
support be provided in the exercise of legal capacity. “ (6: punkt 15).
For det fjerde: KrF og
Venstre viser til Oviedo-konvensjonen (1,8). Da er de forhåpentligvis også klar
over at flere artikler i denne konvensjonen er konservativt i motstrid med CRPD, siden medisinske tvangsintervensjoner godtas,
begrunnet i manglende beslutningskompetanse og/eller «mental disorder». I 2015
offentliggjorde Europarådets komité for bioetikk et utkast til en ny tilleggsprotokoll til Oviedo-konvensjonen
som fortsetter å «legitimere» psykiatritvang rettet mot personer med
psykososiale funksjonsnedsettelser (9). Utkastet ble møtt med mye kritikk
utenfra, blant annet fra menneskerettsorganer i FN, men også innad i
Europarådet; fra Menneskerettskommisæren og fra Parlamentarikerforsamlingen
(PACE) (10, 11). I april 2016 ga PACE sin
støtte til en rapport utviklet av komitéen for sosial- og helsesaker og
bærekraftig utvikling v/ rapportør Guguli Magradze (11). Her er et utdrag fra
rapporten med anbefalinger til Ministerkomitéen:
“3. (…) the Assembly’s main concern about the
future additional protocol relates to an even more essential question: that of
its compatibility with the United Nations Convention on the Rights of Persons
with Disabilities (CRPD).
4. During the public consultation on a draft
version of the additional protocol conducted in 2015, a number of high-profile
human rights bodies, including the Commissioner for Human Rights of the Council
of Europe and the committee which is responsible for monitoring the
implementation of the CRPD (“CRPD Committee”), expressed fundamental concerns
about the draft additional protocol, underlining the incompatibility of its
approach with that of the CRPD, and requested that the proposal to draw up a
protocol be withdrawn.
(…)
9. (…) Ignoring the interpretation of the CRPD
by its monitoring body established under international law would not only undermine
the Council of Europe’s credibility as a regional human rights organisation,
but would also risk creating an explicit conflict between international norms
at the global and European levels.
11. Consequently, the Assembly recommends that
the Committee of Ministers instruct the Committee on Bioethics to:
11.1. withdraw
the proposal to draw up an additional protocol concerning the protection of
human rights and dignity of persons with mental disorder with regard to
involuntary placement and involuntary treatment;
11.2. instead
focus its work on promoting alternatives to involuntary measures in psychiatry,
including by devising measures to increase the involvement of persons with
psychosocial disabilities in decisions affecting their health ” (11)
I en utdypning til rapporten påpeker rapportøren at menneskerettskommisæren i Europarådet de senere år har utformet tre skriv om funksjonshemmedes rettigheter inspirert mer av CRPD-komiteen enn av Europarådets egne organer. Hun trekker i den sammenheng eksplisitt fram Norge som eksempel på et land som har fått påtale av kommisæren for diskriminerende tvangslovverk (12: 3.3: 25, 26).
Til tross for all kritikken utenfra og innad i Europarådet
valgte Ministerkomitéen likevel å gi sin støtte til biokomitéen (13). Hva som
har skjedd videre med dette de seneste måneder vet jeg i skrivende stund ikke.
I mine øyne er status quo i Norge mht tvangspsykiatri og CRPD på omtrent samme nivå
som disse svært konservative, bakstreberske kreftene i Europarådet; en menneskerettsbastion
som tydeligvis nå dras innad mellom meget endringsresistente- og relativt progressive
krefter i lys av FN-konvensjonen for rettighetene til personer med
funksjonsnedsettelser.
En tanke: I CRPD-sammenheng hadde det kanskje vært
en fordel om Norge var medlem av EU. Ut fra det jeg har lest skjer det mye proaktivt
derfra for å bidra til implementering av konvensjonen i medlemslandene. I motsetning
til den norske stats arroganse overfor konvensjonen og CRPD-komiteens
uttalelser, ser det absolutt ut til at konvensjonen og komiteens uttalelser
anerkjennes og tas på alvor i EU (14,
15, 16). Vel, vi er ikke medlem av EU, både med de fordeler og ulemper det
innebærer. Uansett og uavhengig av det: Til
politikere som synes det er ugreit at Norge markerer seg som et land som kimser
av funksjonshemmedes rettigheter, gjennom tolkningserklæringer til CRPD,
gjennom manglende ratifisering av tilleggsprotokollen for individklagerett, gjennom flikking på
CRPD-stridige lovverk og gjennom alle de menneskerettsovergrep staten med dette fortsetter å legitimere: det holder ikke med noen fragmentariske forslag og uttalelser
ved beleilige anledninger, som etter oppslag i VG eller i forbindelse med symbolske
lovendringsprosesser.
Til politikere som faktisk vil
implementering av CRPD har jeg følgende oppfordring: Tydeliggjør budskapet og
bidra til mainstreaming av det - i politikken og i media-landskapet. Og ikke
minst: bidra til konkret handling – nå! For for hver dag som går der personer
med funksjonsnedsettelser ikke har juridisk beskyttelse mot diskriminering og
menneskerettsovergrep er en dag for mye. Det har blitt mange en dag for mye, det.
“Justice too long delayed is justice denied.” Martin Luther
King Jr.
Referanser:
1) «Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i
psykisk helsevernloven mv. (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet)» https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-147l/?all=true
2) «Prop. 147 L (2015–2016) Endringer i psykisk
helsevernloven mv. (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet)» https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-147-l-20152016/id2504160/sec1
3) «NOU 2011: 9. Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet —
Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern.
3 Sammenfatning av utvalgets konklusjoner» https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-9/id647625/sec4
4) NOU 2011: 9. Dissens av Hege Orefellen https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-9/id647625/sec8
5) Se til CRPD, Høie http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/se-til-crpd-h%C3%B8ie-1.746300
6) CRPD
General Comment No 1 http://tbinternet.ohchr.org/_layouts/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CRPD/C/GC/1&Lang=en
7) Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og
brukerrettighetsloven) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63#KAPITTEL_5
8) Ovedio-konvensjonen http://www.coe.int/en/web/conventions/full-list/-/conventions/rms/090000168007cf98
9) Committee
on Bioethics (DH-BIO): “Working document concerning the protection of human
rights and dignity of persons with mental disorder with regard to involuntary
placement and involuntary treatment” https://rm.coe.int/CoERMPublicCommonSearchServices/DisplayDCTMContent?documentId=09000016804583bc
10) Committee
on Bioethics (DH-BIO): “Additional Protocol on the protection of the human
rights and dignity of persons with mental disorders with regard to involuntary
placement and involuntary treatment” Compilation
of comments received during the public consultation https://rm.coe.int/CoERMPublicCommonSearchServices/DisplayDCTMContent?documentId=09000016805ab6fe
11) The
case against a Council of Europe legal instrument on involuntary measures in
psychiatry http://assembly.coe.int/nw/xml/XRef/Xref-XML2HTML-EN.asp?fileid=22757&lang=en
12) B.
Explanatory memorandum by Ms Guguli Magradze, rapporteur
13) The
case against a Council of Europe legal instrument on involuntary measures in
psychiatry - Committee of Ministers – Reply: http://assembly.coe.int/nw/xml/XRef/Xref-DocDetails-EN.asp?FileID=23200&lang=EN
14) Developments
in the implementation of the Convention on the Rights of Persons with
Disabilities – FRA http://fra.europa.eu/sites/default/files/fra_uploads/fra-2016-frr-chapter_8-crpd_en.pdf
15) EU
Framework for the UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities http://ec.europa.eu/social/main.jsp?catId=1189&langId=en
16) EU CRPD
Framework - resources http://fra.europa.eu/en/theme/people-disabilities/eu-crpd-framework/resources
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar