Menneskerettighetenes nye klær

 

For mennesker med alvorlige psykiske lidelser gjelder ikke de samme rettighetene som for majoriteten av befolkningen. Får en det svært vanskelig psykisk gjelder Psykisk helsevernloven, et lovverk som overkjører noen av ens mest grunnleggende menneskerettigheter – som frihet fra tortur og inhuman behandling - og i en god del tilfeller dessverre også retten til liv.  CRPD ble nylig ratifisert i Norge – dette lovverket skal sikre menneskerettighetene til mennesker med nedsatte funksjonsevner, som innbefatter mennesker med psykiske lidelser. Tvangsbehandling er av FNs torturkomite erklært som tortur -  og det oppfordres derfor til at dette forbys (1). Men denne oppfordringen er langt ifra tatt til følge enda. Idet en i Norge får det ekstra dårlig psykisk legger den diskriminerende særloven Psykisk helsevernloven til rette for mulighetene til tvangsbehandling . Selv om mange overhodet ikke opplever at tvangsbehandlingen hjelper dem,  tvert imot blir de skadet og traumatisert av den, får dette fortsatt lov til å fortsette som en overgripende ordning overfor noen av samfunnets mest sårbare.  Dette er en dyp urett som begås, og jeg vil at dette skal tas på alvor – nå.

Med tanke på at de medisinene som gis med tvang i seg selv kan korte ned menneskers liv med dramatisk mange år og at mange får bivirkninger som stiller seg i veien for mulighetene til bedring, er det i mine øyne helt utrolig at dette lovverket og denne praksisen fortsatt får gjelde. Behandlingskriteriet kan ikke forsvares vitenskapelig, og det har vist seg at recoveryraten blant mennesker med psykose har vært langt over snitt i behandlingsopplegg som Open Dialogue i Finland der bare 1/3 gikk på antipsykotika (2) . Antipsykotika må bare gis på 100% frivillig basis og med særs godt informert samtykke, mener jeg. Legene bør være godt opplyst om problemene rundt uetikk og publikasjonsbias innen legemiddelforskning og informere om at det stort sett bare er kliniske studier med best utfall som publiseres.  Alle slags typer kjente bivirkninger bør informeres om , inkudert dødelige. Det er godt kjent at antipsykotika kan medføre selvmord via bivirkninger som akatisi, intens nedstemthet og suicidalitet; somatiske bivirkninger som hjerte-/karlidelser, kraftig vektøkning  og  diabetes kan også medføre død. Hjerneskade som tardiv dyskinesi er en av mange andre høyst alvorlige bivirkninger. Tvangsmedisinering med antipsykotika er en ekstremt inngripende, personlighetsendrende behandlingsmetode . Og ingen kan forutsi  hvem blant dem med psykoselidelser som faktisk vil oppleve å få det på noen måte bedre på disse medisinene. Med tanke på at svært mange som opplever psykoser har blitt utsatt for tidlige traumer, som seksuelle overgrep og mobbing - kunne ikke dette være en ide å finne gode metoder til å hjelpe dem med - i stedet for å utsette dem for ytterligere traumer via inhuman tvangsbehandling som baserer seg på en biomedisinsk forståelsesmodell? Mennesker over hele verden protesterer mot  at noen skal behandles med antipsykotika mot sin vilje, pga de har opplevd at behandlingen har ødelagt livene til dem selv eller deres nærmeste.  Hvem i vårt land lytter til disse protestene? Det er svært vanskelig å stadig høre om hvor menneskerettighetsorientert land Norge er når en selv har erfart at disse menneskerettighetene ikke gjaldt for en når en virkelig kunne trengt ekstra beskyttelse. Jeg mener at hver dag som går med dagens tvangslovverk er et hån mot menneskerettighetene til noen av de mest sårbare i vårt samfunn.  Jeg ber om at det snarlig tas juridiske konsekvenser av den nylige ratifiseringen av CRPD, slik at mennesker med alvorlige psykiske lidelser også får ta likeverdig del i menneskerettighetene.

Referanser: 

1)      http://www.madinamerica.com/2013/03/u-n-rapporteur-on-torture-calls-for-ban-on-forced-treatment/
2) http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/17522439.2011.595819#.Ub7pUqc4XIU